Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Fra tokt i Nord-Atlanteren 2012. Foto: Emil Jeansson/ Uni Research

Ti års forskning er ikke nok

Etter ti års forskning på karbonopptak i havet, kan Christoph Heinze samle forskere fra hele verden til jubileum i Bergen.

– Selv om vi har hatt ti år med grundig forskning på karbonkretsløpet i havet, finnes det ikke rom for å hvile på våre laurbær. For tiden følger utslippsratene for klimagasser en trend som FNs klimapanels siste hovedrapport (IPCC AR5) sier er klart den verst mulige for fremtiden vår. Den fremtidige forskningen må være enda mer omfattende enn den er nå, sier Christoph Heinze, professor i kjemisk oseanografi ved UiB og forskningsleder på Bjerknessenteret, og utdyper:

– Vi må stadig forbedre presisjonen for globale og regionale karbonbudsjetter, for å få en bedre kontroll av hva skjer med utslippene. Dette er viktig også med hensyn til en uavhengig sjekk om utslippsreduksjoner. Kvantifisering av land-hav transport av karbon og kombinasjonen av observasjoner med modeller bli store utfordringene. Lang tidsskala til havprosessene krever også kostbare og lange modellkjøringer.

Heinze har de siste ti årene koordinert den internasjonale forskningen på koblingen mellom klima og karbonkretsløpet i havet, i de to store EU-prosjektene prosjektene CarboOcean (2005-2009) og CarboChange (2011-2015).

 

Ekspertise samlet i Bergen

Som et samlet tirsjubileum for CarboOcean og CarboChange, er klimaforskere fra hele verden samlet i Bergen denne uken. I løpet av tre dager vil de diskutere de nyeste funnene på koblingen mellom klima og karbonkretsløpet i havet, samt forskningen og utviklingen framover.

For tiden absorberer havet rundt 27 prosent av det årlige menneskeskapte utslippet av CO2. Vil opptaksraten i havet endre seg i et klima i endring? Hvordan vil det påvirke marine ressurser?

Det er noen av spørsmålene forskerne stiller seg i Bergen de kommende dagene.
 

Endret lagringskapasitet?

Havet er et av verdens viktigste langtidsreservoarer for atmosfærisk karbondioksid (CO2). Ved å ta opp en stor del av det menneskeskapte CO2-utslippet, gjør det naturlige havsystemet menneskene en stor tjeneste. Siden begynnelsen av den industrielle revolusjonen har havet tatt opp nesten en tredjedel av menneskeskapt CO2, fra forbrenning av fossilt brensel, endring i arealbruk og sementproduksjon.

For at karbonsluket i havet skal fungere effektivt, må vannet som er blandet med menneskeskapt CO2 synke ned i dyphavet, og bli erstattet av vann som ennå ikke er ladet med CO2.

– Den naturlige havsirkulasjonen er forventet å saktne farten i en stadig varmere verden. Det gjør at mer CO2-ladet sjøvann vil samles i havoverflaten, og ikke fortynnes like raskt som før, sier Heinze.

Også mikrober spiller inn for havets opptak av karbondioksid. Ettersom en varmere verden også gir bedre livsbetingelser for mikrober, vil det gi en økt nedbryting av organisk vev. Dette kommer blant annet fram fra forskning i CarboChange, og medfører høyere konsentrasjon av karbon i havoverflaten, og dermed en nedgang i opptaket av atmosfærisk CO2.

Les mer om dette i Global Biogeochemical Analysis og i Progress in Oceanography

 

Les mer om karbonkretsløpet i havet og klimaendringer og om havet som karbonlager (begge på engelsk)

 

Fakta//CARBOOCEAN, CARBOCHANGE

  • 65 artikler fra prosjektene CARBOOCEAN og CARBOCHANGE er sitert i den femte hovedrapporten fra FNs klimapanel (IPCC AR5 WG1).
     
  • Full tittel for CARBOCHANGE er ”Changes in carbon uptake and emissions by oceans in a changing climate”. Prosjektet startet i mars 2011, og avsluttes februar 2015. Støttet av det Europeiske forskningsrådets syvende rammeprogram med 7 millioner euro. 
     
  • CARBOCHANGE forskningssamarbeidet består av forskere fra tredve institusjoner i femten land. CARBOOCEAN samlet forskere fra 39 institusjoner i Europa, Marokko og USA.
     
  • CARBOOCEAN – Marin sources and siks assessment (2005-2009). Hovedmålet er å gi en nøyaktig vurdering av havets kilder og sluk av karbon. Prosjektet er finansiert med 14.5 millionar euro, fra det EU’s 6. Rammeprogram.