Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Arktis og Barentshavet

Figur 8. Variasjoner i isutbredelsen og iskanten i Barentshavet i relasjon til den nylig foreslåtte isgrenselinjen (gul linje).

Arktis og Barentshavet

Redusert isdekke i Arktis, tynnere og mer sårbar havis, den observerte iskanten i Barnentshavet er trukket tilbake og større tilstrømning av varmere vann fra sør. 

Den globale oppvarmingen har ført til redusert isdekke i Arktis, særlig om sommeren. Samtidig er volumet av sjøis omtrent halvert siden 1979, og havisen er nå vesentlig tynnere, mer flyttbar og sårbar enn tidligere. Det er i faglitteraturen påvist at en hovedårsak til denne utviklingen er utslippene av klimagasser fra menneskelig aktivitet, noe også IPCC konkluderer med. I de fleste områder i Arktis skjer tilbakegangen i utbredelse i hovedsak om sommeren, mens det i Svalbard-Barentshavområdet også har skjedd en betydelig tilbakegang også om vinteren slik at Svalbard i stadig mindre grad er innkapslet med sjøis om vinteren, og landtemperaturen i øygruppen har vist en dramatisk økning. Dette har også ført til at den observerte iskanten i det nordlige Barentshavet har trukket seg tilbake, og områder som tidligere var isdekt om vinteren i mindre grad har vært det det siste 10-året.

Det har vært gjort mange studier av årsakene til den sterke tilbakegangen av sjøis i Barentshavsområdet. Årsakene er sammensatt og skyldes både endringer i værmønstre og atmosfæretemperatur, men nyere forskning konkluderer med at en hovedårsak er tilstrømming av varmere vann fra sør gjennom forlengelsen av Golfstrømmen inn i de Nordiske hav (Årthun et al. 2012, Onarheim et al. 2014, 2015). 

Denne varmetransporten drives av både menneskeskapte endringer i havtemperaturen og naturlige svingninger i havstrømmene. Således er det vanskelig å si med sikkerhet hvordan iskanten vil utvikle seg i et tiårsperspektiv. Det som er ganske sikkert er at fortsatt global oppvarming vil drive den nordover, men neppe i et jevnt mønster. Årsvariasjonene vises også i tydelig Fig. 9, med mer is i 2015 enn i 2012. 

Det er gjort betydelige fremskritt i å kunne predikere iskanten fra ett år til det neste (Onarheim et al. 2015). Dette skyldes at man kan følge varmetransporten opp langs norskekysten og kjenner forplantningstiden for varmeanomalier i vannmassene. Utover ettårsperspektivet er det så langt ikke mulig å gi presise varsler, men dette er et aktivt forskningsområde der det kan forventes gjennombrudd i de neste årene. Med dagens kunnskap kan man ikke utelukke at det enkelte år er vinterisutbredelse i Barentshavet på linje med den som har vært tidligere, men det sannsynlige er at slike år blir sjeldnere. De isdekte områdene er lite kartlagt i forhold til klimaeffekter og økosystemdynamikk bl.a, fordi de er delvis utilgjengelige og krever isgående forskningsfartøy for detaljerte studier.

Barentshavet
Figur 8. Variasjoner i isutbredelsen og iskanten i Barentshavet i relasjon til den nylig foreslåtte isgrenselinjen (gul linje).

Således er kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av disse områdene betydelig svakere enn det som gjelder for de åpne, isfrie områdene sør i Barentshavet. Som en følge av dette manglende kunnskapsgrunnlaget er det planlagt en storstilt norsk forskningsinnsats, ”Arven etter Nansen (AeN)” som i et flerårig forskningsprogram skal undersøke det nordlige Barentshavet, bl.a. med bruk av det nye isgående forskningsfartøyet Kronprins Haakon som settes i drift i 2017. Initiativet til dette kom fra det Norske Videnskapsakademi, og samler landets ledende ekspertise fra UiB, UiO, UiT, NTNU, MET, Havforskningsinstituttet, SINTEF og Norsk Polarinstitutt.

Forskningsplanen er evaluert av amerikanske eksperter og det jobbes nå mot nasjonal finansiering i tillegg til betydelig egeninnsats fra de deltakende institusjonene. Programmet er planlagt over 6 år med oppstart i 2017. 

I begrunnelsen for programmet blir det understreket:

“Knowledge about these northern regions and how their systems are changing remains inadequate, and challenges the sustainable ecosystem management tools established for the Barents Sea”. “Similarly, it is poorly understood how ecological effects of pollutants, e.g. from petroleum activities, respond to additional change in climate”.

Konklusjon nr. 7:

I Barentshavet er det en markert tilbakegang i isutbredelse både sommer og vinter. Med dagens kunnskap kan man ikke utelukke at det enkelte år blir en vinterisutbredelse i Barentshavet på linje med den som har vært tidligere, men det sannsynlige er at slike år blir sjeldnere. Dagens varsler kan forutsi iskanten ett år i forveien. Det er betydelige og anerkjente kunnskapshull når det gjelder klima og økosystem i den nordlige, delvis isdekte delen av området.