Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Nasjonale klimaeffekter

Figur 7. Endring i flomhyppighet i forskjellige vassdag mot slutten av dette århundret. Fra: Hansen-Bauer et al. 2015.

Nasjonale klimaeffekter

Det pågår allerede vesentlige klimaendringer som kan knyttes til menneskeskapte klimagassutslipp. Og disse endringene er merkbare i vårt land. 

Klimaendringene er allerede merkbare i vårt land. På oppdrag fra Miljødirektoratet utarbeidet Norsk Klimaservicesenter (MET, NVE og Uni Research (Bjerknessenteret)) i 2015 en rapport om de sannsynlige klimaendringene i Norge i løpet av inneværende århundre (Hansen-Bauer et al. 2015). Rapporten viser at det allerede pågår vesentlige klimaendringer som kan knyttes til menneskskapte klimagassutslipp. Årsmiddeltemperaturen har økt med ca. 1°C fra 1900 til 2014, og enda mer i Finnmark. I dette tidsrommet har det vært perioder med både stigende og synkende temperatur, men de siste 40 år har økningen vært svært markant. 

Årsnedbøren har økt over hele Norge siden år 1900, og for landet som helhet er økningen på ca. 18 %. Økningen er størst om våren og minst om sommeren.

Den er størst på Vestlandet og deler av Nordnorge, særlig i høst- og vintersesongen. Også for kraftig nedbør i løpet av kort tid (ekstremnedbør) har det de senere år vært en økning både i intensitet og hyppighet, med en økning i hyppighet på 40% over det siste 100- året, selv om det også her er store forskjeller fra år til år.

nedbør i Norge
Figur 7. Endring i flomhyppighet i forskjellige vassdag mot slutten av dette århundret. Fra: Hansen-Bauer et al. 2015.

Beregningene for fremtiden baserer seg på nedskalering av klimasimuleringer gjort for FNs klimapanels siste rapport, der de mer grovmaskede globale modellene blir nedskalert med en mer høyoppløselig modell som tar bedre høyde for effektene av topografi og lokale forhold. Effektene på mange sentrale parametre for samfunnsplanlegging er så beregnet utfra dette materialet.

Dette er den autoritative kilden for klimaeffektene i Norge som nå brukes av nasjonale og lokale forvaltningsorgan.

Rapporten viser flere negative effekter av forventet klimaendring, der utslagene i negativ retning er avhengig av størrelsen på de globale klimagassutslippene, slik at lavere utslipp reduserer risiko.

De viktigste forventede endringene i løpet av dette århundret er:

  • Det forventes økning på ca. 4,5°C i årstemperatur (spenn: 3,3 til 6,4°C – avhengig av fremtidige klimagassutslipp).
  • En økning på ca. 18 % i årsnedbør (spenn: 7 til 23 %).
  • Styrtregnepisodene blir kraftigere og vil forekomme hyppigere.
  • Regnflommene blir større og kommer oftere.
  • Snøsmelteflommene blir færre og mindre. Det blir økende fare for storflom over det meste av landet (Figur 6) .
  • I lavtliggende områder vil snøen bli nesten borte i mange år, mens det i høyfjellet kan bli større snømengder i enkelte områder.
  • Det blir færre isbreer og de som er igjenblir mye mindre.
  • Havnivået øker med mellom 15 og 55 cm, avhengig av lokalitet, ved fortsatt utslippsvekst som i dag.

En videre økning av flomfaren som allerede har tiltatt er forventet (Fig. 8). 

I tillegg kommer økt havforsurning, med til nå uavklarte negative effekter på de marine øko systemene, særlig i Arktis.

Konklusjon nr. 6:

Klimaendringene vil gi økt samfunnsrisiko også i Norge, særlig knyttet til økt og mer intens nedbør. Det er allerede påvist flere negative konsekvenser av klimaendringene i vårt og andre land, inkludert betydelige negative økonomiske konsekvenser. Disse forventes å øke i fremtiden, mest med høye utslipp, minst dersom utslippene forholder seg til 1.5 eller togradersmålet.