Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Tropisk skog

Tropiske skoger utgjør det største karbonlageret på land. Bevaring av regnskog er derfor et viktig virkemiddel i klimakampen.

Naturens opptak av CO2 og avskoging

Skog utgjør et sentralt økosystem for opptak og avgivelse av karbon. Hvert år forsvinner regnskog tilsvarende et område på størrelse med Bangladesh. Dette frigjør store mengder CO2 til atmosfæren, og bidrar dermed til økt drivhuseffekt. 

Halvparten av de menneskeskapte CO2-utslippene blir absorbert i havet og av vegetasjonen på land. Endringer i disse naturlige kildene og slukene for CO2 kan derfor ha stor betydning for klimaendringene i fremtiden. Opptak og utslipp av klimagasser på landjorda foregår i et naturlig kretsløp mellom jorda og atmosfæren. Planter som vokser tar opp CO2 fra luften gjennom fotosyntesen, og karbonet lagres midlertidig i biomasse, skogsjord, torv og humus. Gjennom respirasjon (ånding) hos både planter og dyr og ved nedbrytning, brenning eller hogst av organisk materiale frigjøres CO2 igjen til atmosfæren. Avskoging forstyrrer den naturlige balansen mellom opptak og utslipp, og bidrar til økt CO2-innhold i atmosfæren.

Skogøkosystemene

Det meste av opptaket av karbon på land skjer i skogøkosystemene, som dekker om lag 30 % av det totale landarealet på kloden. I Europa er omtrent 1/3 av landarealet skogdekt, mens i Norge er circa 40 % av landarealet dekket av skog. Skogene absorberer omtrent 20 % av de totale globale utslippene av karbon. Skog som får stå i fred kommer etter tid i en likevektsfase der opptaket og utslippet av karbon er omtrent like store.

I moderne skogbruk hogges skogen ofte før en slik likevektsfase oppnås. Når skogen hogges, får jorda tilført karbon fra hogstavfallet, det vil si greiner, kvister, nåler, blader og døde røtter. Dette medfører at mye CO2 frigjøres og går tilbake til atmosfæren. Økningen i CO2-utslipp fra en hogstflate er midlertidig og i norske skoger er dette utslippet vurdert til å vare i rundt 10–20 år. Etter hogst blir jordbunnen eksponert for mer lys, mer nedbør og større temperaturendringer. Dette påvirker nedbrytingen av organisk materiale som ligger lagret i jordbunnen.

Fordi avskoging øker nedbrytningen av organisk materiale i jordbunnen, vil det frigjøres mer karbon fra jorden. Dette påvirker konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren, og dermed øker drivhuseffekten. Omtrent 1/6 av de årlige klimagassutslippene skyldes avskoging og skogforringelse.

Hvor viktig er regnskogene?

Tropiske skoger utgjør det største karbonlageret på land. I disse skogene er det årlige opptaket rundt 1,3 milliarder tonn (gigatonn) karbon, noe som tilsvarer cirka 15 % av de totale karbonutslippene fra menneskelige aktiviteter.

I følge den siste hovedrapporten fra FNs klimapanel står endringer i bruken av arealer og frigjøring av karbon ved avskoging for ca. 15 % av de globale klimagassutslippene. En betydelig del av nødvendige kutt i utslippene av klimagasser kan gjøres gjennom redusert avskoging, mer miljøvennlig landbruk og vern av myr- og torvområder. Oppdyrking av myr fører til betydelig omdanning av organisk materiale og tap av CO2 til atmosfæren. Det er beregnet at karbontapet er 500 kg karbon/år/dekar dyrket myr. Rett etter dyrkingen er karbontapet/utslippet størst. Tallene tilsvarer utslippet fra en tropisk regnskog i et 20-års perspektiv.

Norske skoger

Ifølge beregninger fra Miljødirektoratet har opptaket av CO2 i norske skoger økt fra rundt 14 millioner tonn i 1990 til 32 millioner tonn i 2011. Nettoopptaket nådde trolig sitt høyeste nivå i perioden 2003–2007. På grunn av skogens alderssammensetning vil den årlige nettotilveksten avta framover og nå et nivå på rundt 19 millioner tonn CO2 i 2020. Hovedårsaken til det store nettoopptaket av CO2 i norsk skog skyldes at det er relativt store områder med ung skog der opptaket av CO2 er stort. Denne situasjonen skyldes at vi tidligere har hogget skogsområder, og dermed frigjort store mengder CO2, som dagens unge og hurtigvoksende skog nå tar opp igjen.

Forskning ved Norsk institutt for skog og landskap viser at 10–30 år gammel skog binder mer karbon i trær, bunnvegetasjon, strø og jord enn det som avgis i form av CO2 fra nedbrutt organisk materiale i jorda. Tilsvarende vil ung skog i god vekst ta opp mye CO2. Hogstmoden skog vil gjøre det i mindre grad, mens overmoden skog kan gi økte CO2-utslipp.

Hjelper det å plante skog?

Selv om hovedopptaket av karbon skjer i trærne, er det ikke her det største lageret av karbon finnes. Trærne (med stamme, kvist og bar) står for cirka 10 %, og selve tømmerstokken utgjør ikke mer enn 5–6 % av skogens karbonlager. Mer enn 60 % av skogøkosystemenes karbonlager ligger i skogsjorden, mens lagrene i myrene utgjør om lag 35 %. Selv om usikkerheten i tallene er stor, er det viktig å ta hensyn til hvordan ulike skogbrukstiltak påvirker det store karbonlageret som finnes i skogsjord og myrer, og i minst mulig grad reduserer dette lageret.

Dersom vi skal få til nylagring av karbon i skog, må vi plante skog der det tidligere ikke naturlig har forekommet skog, eller plante andre skogtyper som lagrer mer karbon enn det den naturlige vegetasjonen gjør. Slike tiltak kan være svært skadelige for den opprinnelige naturen og for det biologiske mangfoldet. 

Med stor skogbruksaktivitet gjennom hogst, veibygging og vedlikehold av grøfter risikerer man at karbonlagre i jord og myrer frigjøres, slik at klimaregnskapet blir negativt. Dette gjelder enten man avvirker skog på ordinær måte eller bruker den til bioenergi.

Et annet alternativ som kan være et godt klimatiltak er å la skog være i fred og bli gammel. Dette vil bidra til langsiktig og trygg lagring av svære mengder karbon i skogsjorden. I så måte vil faktisk vern av gammel skog være et fornuftig klimatiltak. Potensialet for å øke karbonfangst og -lagring i boreale skoger – som strekker seg gjennom Canada, Russland, Alaska og Skandinavia – vurderes som lavt. Men de utgjør det nest største lageret av karbon, som kan gå tapt til atmosfæren ved skogbranner, drenering av myrer, hogst og gruvedrift.

Referanser

Norsk Klimapolitikk. Meld. St.nr. 21 (2011–2012).

Pan et al. 2011. A Large and Persistent Carbon Sink in the World’s Forests Science, 333, 988–993.