Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Greenland July 2014 Photo: Willem van der Bilt

Fra feltarbeid på Grønland i juli 2014. Foto: Willem van der Bilt

– Vi trenger en klimalov

Les Bjerknessenterets svar på regjeringens høring om ny klimalov

Storbritannia vedtok i 2008 ”Climate Change Act” , der myndighetene er pålagt å gjennomføre tiltak som reduserer utslipp. Etter forbilde av Storbritannia innførte Danmark en lignende klimalovgivning  som inkluderer et uavhengig klimaråd for faglig baserte innspill for effektiv klimaomstilling. Både Sverige og Finland er i gang med lignende prosesser.

Som en oppfølging av Klimaforliket i Stortinget fra 2012, åpnet Klima- og miljøministeren i november i fjor en høringsrunde om en norsk klimalov, og ba om innspill innen fredag forrige uke.
 

Tre klare ja

 Gudrun Sylte– Til tross for en uttalt ambisiøs klimapolitikk har det vært lite endringer i norske klimagassutslipp de siste ti årene, skriver direktør Tore Furevik i høringssvaret fra Bjerknessenteret.

 

Furevik svarer et klart ja på alle de tre problemstillingene departementet ønsker svar på:

 

Vil en klimarammelov gi merverdi i norsk sammenheng? Svar: Ja.


Det er Bjerknessenterets oppfatning at en klimalov i tråd med tilsvarende lov i Storbritannia (Climate Change Act 2008) vil være et viktig verktøy for dagens og fremtidige politikere i Storting og regjering. Dette er også i tråd med klimalov innført i Danmark i 2014 og tilsvarende lover som trolig også blir innført i de andre nordiske land. En norsk klimalov bør inneholde lovfestede mål for utslippsreduksjoner på kort sikt (f. eks kommende stortingsperiode) og lang sikt (f. eks 2030 og 2050), bør inneholde mål for de ulike sektorene, og den politiske ledelsen for de ulike departement må kunne stilles juridisk til ansvar om målsetningene ikke blir fulgt opp.
 

Er det behov for mer rapportering og formidling av informasjon i Norge om klimagassutslipp og effekter av tiltak? Svar: Ja

Å omstille Norge til et lavutslippssamfunn er en formidabel oppgave, og forskning på nye tiltak og overvåkning av effekten av slike bør være en prioritert oppgave. Som et ledd i dette bør Regjeringen samtidig med at statsbudsjettet legges frem, også legge frem prognoser for hvordan budsjettet vil slå ut på de norske klimagassutslippene, og hva det vil føre til med tanke på måloppnåelse i klimaloven.  Det vil være viktig med kontinuerlig overvåkning av norske utslipp og opptak av drivhusgasser. Den europeiske forskingsinfrastrukturen ICOS vil være et viktig hjelpemiddel i så måte, men her har Norge foreløpig bare observatørstatus.

 

Vil et uavhengig klimaråd være et hensiktsmessig nytt tilskudd til norsk klimapolitikk? Hvilken rolle bør det i så fall fylle? Svar: Ja

Et uavhengig klimaråd vil kunne spille en viktig rolle når det gjelder å overvåke oppfølgingen av klimaloven - og kanskje viktigere – å utnytte mulighetene som ligger i en norsk klimalov. Et klimaråd bør være satt sammen av sterke fagfolk, og en bør etterstrebe et råd fritt for politiske, sektorielle og interessegruppers bindinger. Rådet må være kjent med a) nye viktige funn fra nasjonal og internasjonal klimaforskning, også før de kommer i FN sine klimarapporter, b) status for teknologiutviklingen nasjonalt og internasjonalt innen energiproduksjon, energilagring, energitransport, energisparing, osv., og ikke minst c) beste praksis for omstillingstiltak lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Rådet må i tillegg ha ansvar for å vurdere og kommentere målinger og prognoser for norske klimagassutslipp og -opptak, og i hvilken grad den til enhver tid sittende regjering holder kursen mot det fremtidige lavutslippssamfunnet som er beskrevet i de lovfestede målene i klimaloven.