Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Mannskapet ombord HMS Illustrious måker dekk for snø og is utenfor Norskekysten i mars 2012. Foto: PO(Phot) Ray Jones/MOD, Wikimedia Commons

Mannskapet ombord HMS Illustrious måker dekk for snø og is utenfor Norskekysten i mars 2012. Foto: PO(Phot) Ray Jones/MOD, Wikimedia Commons 

Kobler et smeltende Arktis til iskalde vintre

En ny studie styrker teorien om at et stadig varmere Arktis kan gi mer ekstremvær på våre breddegrader

Amerikanerne og engelskmennene husker nok forrige vinter godt. Mens østre halvdel av Nord-Amerika frøs og snødde bort, tok lavtrykkene en sørligere bane over Nord-Atlanteren og ga flom i det sørlige England. Her hjemme var vinteren ekstremt mild. Dette var i sterk kontrast til vintrene 2009/10 og 2012/13. Den gang var det særdeles kaldt og tørt i fastlands-Norge, mens Svalbard opplevde regn og rekordvarme.

Kan disse uvanlige værmønstrene skyldes issmeltingen i Arktis? Dette har vært gjenstand for stor diskusjon i det vitenskapelige miljøet. En ny studie fra Potsdam-instituttet i Tyskland gir et nytt bidrag til denne teorien.
 

Vedvarende værforhold

Dim Coumou og kolleger mener det er en sammenheng mellom oppvarmingen i Arktis og økningen av ekstremværhendelser i et belte rundt jorda som strekker seg fra Middelhavet i sør til Trøndelag i nord. De lanserte i august 2014 en studie der de viser til en observasjon i øvre del av atmosfæren som kan forklare de lange og stabile periodene med varme eller kulde. Det de ser er økt forekomst av saktegående vindbølger med store buktninger. Dette har skjedd på toppen av en nedbremsing av jetstrømmen (se fakta nederst).

En mer saktegående jetstrøm med dypere bølger fører til mer vedvarende værforhold ved bakken, hvor høytrykk og lavtrykk ligger lenger i ro. En mulig konsekvens er lengre og mer stabile perioder med varme eller kulde, opphold eller regn, som hetebølger eller flomregn.
 

Kontroversiell teori

For to år siden lanserte Jennifer Francis og Stephen Vavrus en teori som knyttet en langsommere og mer buktende jetstrøm til den minkende temperaturforskjellen mellom Nordpolen og ekvator. Forklaringen ble fort svært omtalt, og i det vitenskapelige miljøet har flere etterprøvd deres forskning. Enkelte av disse har avvist teorien som isolert til en bestemt metodologi. Andre finner lignende resultater, men viser til at disse er avhengig av sesong, bølgelengde og område man ser på. Coumous nye studie styrker likevel den opprinnelige hypotesen.

– Coumous studie er interessant ved at den går mer i dybden enn Francis og Vavrus’ studie. Koblingen mellom unormale vindmønstre og ekstremværet er mer eksplisitt. Sånn sett er den et veldig godt bidrag til den stadig voksende debatten, sier Linling Chen, forsker ved Nansensenteret for miljø og fjernmåling og Bjerknessenteret for klimaforskning.

Hennes kollega Stefan Sobolowski fra Uni Research og Bjerknessenteret er av samme oppfatning.

– Samtidig begrenser Coumou og kollegene seg til sommersesongen, mens Francis og Vavrus så de største signalene om høsten og vinteren. Det er de to sistnevnte årstidene hvor vi ser den største oppvarmingen i Arktis, påpeker Sobolowski.
 

Flere usikkerhetsmomenter

I mer enn et tiår har temperaturen i Arktis økt nesten dobbelt så fort som i resten av verden. Dette både fører til og er et resultat av at sjøisen her smelter i rekordfart, samtidig som snøen tiner stadig tidligere i området. I samme periode har antall ekstremværhendelser lengre sør økt betraktelig om sommeren.

– De siste tiårs betydelige smelting av sjøis i Arktis er likevel en for kort periode til å si noe om hvorvidt det finnes en sammenheng med det økende ekstremværet, sier Sobolowski.

Noe fasitsvar for sammenhengen vil uansett ikke komme med det første. Mange andre faktorer spiller inn på hyppigheten av denne typen vær. I tillegg til menneskeskapte faktorer som infrastruktur og vegetasjonsendringer, vil blant annet verdenshavenes temperatur også ha innvirkning på mulighetene for ekstremvær.

– Dessuten er det ikke nødvendigvis slik at en endring i Arktis får øyeblikkelige konsekvenser for andre områder. Vi kjenner ikke til alle de fysiske prosessene i atmosfæren. Det er i det hele tatt mange usikkerhetsmomenter i dette bildet, og det er det som gjør det så spennende å forske på, sier Linling Chen.
 

Kan få stor betydning

Skulle Francis, Coumou og deres kolleger treffe med sin teori, er det dårlig nytt for store deler av verdens befolkning. Arktis har feber og isen smelter stadig fortere. Det kan bety en framtid med flere hetebølger som den som rammet Europa sommeren 2003 og med flere flommer som i Pakistan sommeren 2010. Omtrent 20 millioner mennesker ble berørt av sistnevnte flom alene.

– Vi forventer mer ekstremvær i framtiden. Om sammenhengen med Arktis viser seg å stemme, kan vi forutsi mer av hvordan den regionale fordelingen blir, med de konsekvensene for mat og helse det bærer med seg. I det hele tatt er dette en god grunn til å bry seg om nordområdene, utover interessen for isbjørn og oljeressurser, sier Stefan Sobolowski.

 

Referanse: 
Dim Coumou, Vladimir Petoukhov, Stefan Rahmstorf, Stefan Petri, and Hans Joachim Schellnhuber. Quasi-resonant circulation regimes and hemispheric synchronization of extreme weather in boreal summer. PNAS, August 11, 2014 DOI: 10.1073/pnas.1412797111 

 

Fakta: 

•    Jetstrømmen er raske vinder som blåser fra vest til øst i en høyde på 7 til 16 km i atmosfæren. De gir derfor flyene fra USA til Europa en mulighet til å spare tid og drivstoff.
•    Jetstrømmen har også stor betydning for værforholdene på våre breddegrader.
•    Den blåser ikke i en rett linje, men buer seg i store bølger, og disse bølgene avhenger av temperaturforskjellen mellom Arktis og områdene lenger sør.
•    Når temperaturforskjellen minker, svekkes jetstrømmen og den bukter seg mer. Det er denne tendensen Coumous studie peker på.
•    En mer saktegående og buende jetstrøm gir grunnlag for vedvarende værforhold med ekstremvær som en mulig konsekvens.

 

Teksten er også publisert i 2014-utgaven av tograder.no