Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Derfor ble det nedbørsrekord

Vestavindsbeltet i blått i figuren «Map prevailing winds on earth» av KVDP - via Wikimedia Commons

Derfor ble det nedbørsrekord 

Sterkere vestavind over Nord-Atlanteren og høyere globale temperaturer kan mest sannsynlig forklare nedbørsrekorder i Bergen.

Først publisert i Bergensavisen onsdag 30. desember 2015


Rekordvær oppstår når flere ting skjer samtidig og bidrar i samme retning. Væråret 2015 skilte seg ut med rekordhøye globale temperaturer og et sterkere enn normalt vestavindsfelt over Nord-Atlanteren, noe som mest sannsynlig ble avgjørende for flere nedbørsrekorder i Bergen.

Klimaforskere har sett lenge at variasjoner i nedbør over Europa, spesielt i høst- og vintermånedene, har en sammenheng med posisjon og styrken til vestavindsfeltet over Nord-Atlanteren. I vestavindfeltet beveger fuktige luftstrømmer seg nordover fra de varme subtropiske høytrykksområdene mot de kalde polare lavtrykksområdene.

 

Et forsterket vestavindsfelt, noe som var tilfelle i 2015, tar med seg mer varme og fuktighet inn over store deler av Nord-Europa. Dette gir en tendens til flere nedbørsdager og store nedbørmengder, også i Bergen.

Kalkulasjoner fra den amerikanske værtjenesten NOAA (National Centers for Environmental Information) viser at det nordatlantiske vestavindsfeltet i høst- og vintermånedene var mye sterkere i 2015, enn i 1967, 1989 og 2005, da de tidligere nedbørsrekordene var registrert (på målestasjoner ved Florida og Frederiksberg i Bergen). Styrken til vestavindsfeltet over Nord-Atlanteren beregnes som en trykkforskjell mellom et lavtrykksystem over Island og et høytrykkssystem over Azorene. Denne trykkforskjellen kalles for NAO-indeksen, forkortet av den Nordatlantiske Oscillasjonen.

En positiv NAO-indeks betyr at høytrykkesystemet over Azorene og lavtrykksystemet over Island er kraftigere enn normalt. I slike tilfeller styres de varme og fuktige luftstrømmene fra Atlanterhavet innover Nord-Europa. Vestlandet får mer vestavær, som fører til flere nedbørsdager og større nedbørsmengder. Dette var for eksempel tilfelle rundt 1990 og i 2015.

En negativ NAO-indeks betyr at trykkforskjellen mellom trykksystemene over Azorene og Island er mindre . Da styres varme og fuktighet nedover Sør-Europa, og da får bergensere kaldt og tørt østavær. Det var flere slike vintre på 1960-tallet, og i 2010 - 2011.

NAO-indeksen varierer betydelig frå år til år, og frå tiår til tiår av naturlege årsaker. Svingninger i NAO-indeksen kan forklare opp til 40 prosent av nedbørsvariasjoner i Norge. I tillegg er det andre faktorer som påvirker nedbør i Bergen.

 

Både observasjoner og modeller bekrefter en sammenheng mellom høyere globale temperaturer og økningen i nedbør i Norge, spesielt på Vestlandet. Tall fra NOAA viser at i løpet av 2015 ble det enda varmere på kloden. Den globale temperaturen hittil er 0.87 ºC over gjennomsnittet for det forrige århundre, og 0.14 ºC over de tidligere toppnoteringene fra 2010 og 2014. Høyere globale temperaturer fører til sterkere fordampning fra havet og høyere fuktighet i luften. Jo mer fuktighet luften inneholder, desto mer nedbør blir det.

Nedbørfordelingen er knyttet ikke bare til vindforhold og temperaturen, men også til topografi. Fjellene på Vestlandet er det første som milde og fuktige luftstrømmer treffer når de kommer fra Atlanterhavet. Da blir luften presset oppover og avkjølt. Den avkjølte luften klarer ikke å holde på fuktigheten lengre. Vanndamp kondenserer til dråper og blir til regn. Derfor er Vestlandet på nedbørtoppen i Norge, mens indre Østlandet er Norges tørreste sted.

 

Bergen står foran mange norske byer når det gjelder antall nedbørsdøgn. Hvis det regner mer enn 0,1 mm i løpet av et døgn, regnes det som ett nedbørsdøgn. Tall fra Storm og Meteorologisk institutt forteller at i de siste årene regnet det i 242 av årets 365 dager i Bergen. Mens hovedstaden, for eksempel fikk i gjennomsnitt 165 dager med nedbør. Nedbørsmengden er også mye høyere i Bergen enn i de andre norske regnbyene. I Bergen faller det 2250 mm nedbør årlig. Mens i Oslo, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Kristiansand faller det mellom 763 og 1380 mm med nedbør i løpet av et år. Trolig finnes det flere mindre steder på Vestlandet hvor meteorologene måler enda mer nedbør. For eksempel i en bygd på sørsiden av Sognefjorden, Brekke i Sogn ligger årsnormal på 3575 millimeter nedbør. Altså hele 3,5 meter!

Væråret 2015 kan bli et godt eksempel på fremtidens klima i Bergen. Bergensere bør forberede seg på enda mer nedbør i årene fremover. Klimamodellene viser at økningen av den globale temperaturen, som skyldes en menneskeskapt økning av drivhusgasser i atmosfæren vil føre til mer og kraftigere nedbør over hele Norge, og da spesielt på Vestlandet. Mer av nedbøren om vinteren kommer som regn. Økningen i nedbør kan bli opp til 30 prosent fram mot slutten av dette århundret.