Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Japansk-norsk samarbeid om Arktis

Professor Thomas Spengler i Japan for å samarbeide mer om klima- og polarforskning. Foto: Runo Isaksen/ SIU

Japansk-norsk samarbeid om Arktis

To havnasjoner setter søkelys på klimaendringer i Arktis

Opprinnelig publisert hos Forskningsrådet

− Norge og Japan har mye til felles, kanskje først og fremst knyttet til havet. Det mener professor Thomas Spengler som har vært på Japan-Norway Arctic Science and Innovation Week.

Japan-Norway Arctic Science and Innovation Week har nettopp gått av stabelen i Japan. Konferansen var et samarbeid mellom Forskningsrådet den norske ambassaden i Tokyo, SIU og Innovasjon Norge. Norske forskere og næringslivsledere deltok for å diskutere klimautfordringer i Arktis og for å øke samarbeidet med Japan.

Vi har møtt professor Thomas Spengler fra Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for å høre hvilke muligheter han ser i et økt samarbeid mellom de to havnasjonene. 

De færreste nordmenn forbinder Japan med polarforskning? Hva er grunnen til Japans interesser for forskning i polare strøk?

− Japan er faktisk veldig påvirket av Arktis. Til tross for at Japan ligger adskillig lengre sør enn Norge, er de mer påvirket av sjøis enn oss. Dessuten er det masse snø i de nordlige delene av landet og snødybder på 3-5 meter er slettes ikke uvanlig. At Japan deler grense med Russland bidrar til den politiske interessen for Arktis. I det siste har også mulighetene for å legge om transportruter til den nordlige sjøveien nord for Russland vært økende.   

 

Klimaforandringer i Arktis kan påvirke klimaet i Japan gjennom såkalte teleforbindelser. Hva betyr egentlig det? 

− Arktis forandrer seg veldig raskt og mange er bekymret for hvordan dette vil påvirke oss. Se for deg to barn som sitter på en vippe. Om det ene barnet tar sats, så påvirker det posisjonen til det andre barnet. Slik er det også med klimaet. Forandringer ett sted er forbundet med klimaet andre steder gjennom teleforbindelser. Et kjent eksempel på dette er El Niño, værfenomenet i Stillehavet som påvirker klimaet på hele kloden. På samme måte ser vi for oss at klimaendringer i Arktis vil påvirke klimaet i for eksempel Japan, men så langt har vi flere spørsmål enn svar på hvordan disse forbindelsene faktisk fungerer.

Du jobber med polare lavtrykk. Er det noen sammenheng mellom dem og klimaendringer i Arktis?

− Dette er et veldig interessant spørsmål. Polare lavtrykk oppstår i forbindelse med sjøis og mange har sett for seg at frekvensen av polare lavtrykk vil gå ned med økende temperaturer, men så langt har vi ikke sett noen klare forandringer som følge av klimaendringer. Polare lavtrykk er forresten en av mange fellesnevnere mellom Japan og Norge. I Japanhavet oppstår det nemlig polare lavtrykk om vinteren og det er svært uvanlig på slike lave breddegrader.

Du leder et samarbeidsprosjekt mellom Bjerknessenteret og fire japanske institusjoner der målet er å samarbeide om forskning utdanning på vær- og klimadynamikk. Hvilke forventninger har du til dette samarbeidet?

− Dette er et veldig spennende samarbeid som jeg har store forventninger til. Institusjonene vi skal samarbeide med er blant de fremste i Asia. De ligger langt framme på bruk av teknologi og har de beste datamaskinene i verden. Som modellerer er jeg imponert over det arbeidet som gjøres av mine japanske kollegaer. Gjennom dette samarbeidet vil norske master- og doktorgradsstudenter få anledning til å ha japanske veiledere mens japanske studenter vil kunne delta på master- og doktorgradskurs i Norge.

Vi merker en sterk gjensidig interesse for dette samarbeidet, der japanske forskere også ser verdien av å samarbeide med oss. Allerede samarbeider vi om spennende forskningsprosjekter, men jeg tror vi vil se flere sterke felles publikasjoner i tiden som kommer. 

Det er langt mellom Japan og Norge både i kilometer og kulturell bakgrunn. Har du støtt på store utfordringer i samarbeidet med japanske forskere?

− Nei. Det er riktig at det er store kulturelle forskjeller mellom Norge og Japan, men forskningskulturen er overraskende lik. De er strenge, nyskapende og leverer forskning av høy kvalitet. At de også besitter de beste datamaskinene og har de fremste dataforskerne i verden gjør dem til svært attraktive samarbeidspartnere for oss. Japan er på mange måter et isolert land, men det er helt tydelig at forskerne ønsker en større grad av internasjonalisering og de har veldig lyst til å besøke Norge. Jeg har sjelden opplevd et så sterkt gjensidig ønske om samarbeid som det jeg opplever her.

Hva mener du at norske forskere og næringsliv kan ha igjen for å øke samarbeidet med Japan?

− Norge og Japan har mye til felles, kanskje først og fremst knyttet til havet. Begge land er relativt små i landareal, men forvalter store havområder. Vi er to betydelige sjømatnasjoner og vi har en felles interesse i Arktis. 

Som forsker ser jeg en rekke interessante samarbeidsmuligheter. Først og fremst fordi våre japanske samarbeidspartnere er verdensledende på sine fagfelt. Jeg ser også for meg at Norge og Japan vil kunne samarbeide om bruk av forskningsfartøyer. Norge har en relativt stor og svært avansert flåte som kan være av interesse for våre japanske samarbeidspartnere. Forskningsfartøyer er dyre i drift og ved å utnytte disse båtene enda bedre vil driftskostnadene gå ned.

Jeg ser også for meg at det må være mange muligheter for økt næringslivssamarbeid mellom de to nasjonene. Norge eksporterer mye laks og annen sjømat og denne eksporten vil helt sikkert kunne økes og utvides. I tillegg er det stor interesse for å etablere mer fornybar energi i Japan. Her kan kanskje norske leverandører finne et interessant marked?