Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Sjøfugl og klimaendringer

Bestanden av Lomvi har gått betydelig ned, og er på rødlisten for truede dyrearter. Foto: Tone Kristin Reiertsen

– Revolusjonerer forskning på dyr og klimaendringer

Samarbeid mellom økologer og klimaforskere i Norge har gitt helt ny innsikt i hvordan sjøfugler blir påvirket av klima.

Til nå har økologer forsket på sammenhengen mellom dyr og klimaendringer ved å bruke bestemte metoder. Forskerne har for eksempel brukt noe som heter NAO-indeksen (The North Atlantic Oscillation). Den måler forskjellene i trykk mellom Portugal og Island.

Hvis man ikke har funnet en sammenheng her, har noen av økologene gjerne slått fra seg at det er klima som er årsak til endringene.

Mørketall

– Det er en altfor enkel måte å se det på. Du kan si at til nå har man ikke sett trærne for bare skog. Nå prøver vi å se hvert enkelt tre også. Mange endringer som skyldes klima vil aldri bli oppdaget når man kun bruker NAO-indeksen. Nå revolusjonerer vi forskningen på sammenhengen mellom dyr og klimaendringer. sier forsker Michel d. S. Mesquita ved Uni Research Klima og Bjerknessenteret. 

Michel Mesquita. Photo: Gudrun Sylte
Michel Mesquita. Foto: Gudrun Sylte

Mesquita har startet samarbeid med økologer ved Framsenteret, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norges teknisk-naturvitenskapelig universitetet, og klimaforskere ved University of Reading i Storbritannia og Max Planck Institute for Meteorology i Hamburg. Sammen har de tatt i bruk tradisjonelle metoder innen klimaforskning for å si noe om hvordan dyr blir påvirket av endringer innen klima. Dette er ikke blitt gjort tidligere.

Nesten forsvunnet

Forskerne har studert forekomst av lomvi, en sjøfugl som ligner på en pingvin. Lomvi er en truet dyreart i Norge og står på rødlisten. På 60-tallet var det rundt 160.000 par. Nå er det bare 15.000 hekkende par igjen.

Seniorforsker Kjell Einar Erikstad har fulgt lomvibestanden tett. Det finnes derfor gode sammenhengende data på denne bestanden. Vinteren 1986/87 skjedde det noe spesielt med lomviene. Ekstra mange ble funnet utmagret og døde i sjøen. Forskerne dykket ned i denne hendelsen for å finne ut om det kunne skyldes klimaendringer.

– Vi fant ut at det den vinteren var ekstra mye høytrykk over Barentshavet og at det var polare lavtrykk. Det fant vi ut ved hjelp av tradisjonelle metoder innen klimaforskning, som ”point maps”, sier Mesquita.


”Point maps” er når man gjør de samme målingene av klima ved en rekke geografiske punkter, før man måler dette opp mot endringer i dyrebestanden. Metoden ble brukt tidligere blant annet av Jacob Bjerknes i 1969 for å forklare El Niño. El Niño er et globalt fenomen som oppstår i havet og i atmosfæren, og fører til store temperatursvingninger i overflatevannet i Stillehavet.

Mindre blandevann

Konsekvensene av høytrykkene var at vannet i havet blandet seg mindre. Det igjen førte til at mat ble liggende på bunnen og dermed utilgjengelig for fisk. Fiskebestanden gikk ned som igjen gikk utover sjøfuglene.

Det ekstreme høytrykket over Barentshavet førte også til at temperaturen i luften sank. Kroppen til lomvien tåler en viss temperatur, og klarer seg ikke hvis det er for kaldt over lengre tid.

– Funnene vi har gjort her kan ha betydning for klimaendringer i fremtiden enten at det blir mer eller mindre fugler. Dette er en del av forskningsarbeidet vi utfører framover. Vi ser at klimaendringer kan føre til at det blir færre dyr, sier Mesquita.

Lomviene lever hele vinteren ute i Barentshavet og er derfor ekstra sårbare for været der i løpet av vintermånedene. Fuglene dykker for å finne mat, og kan dykke så langt ned som til 150 meter. Ved bruk av dykkelogger som registrerer trykket fuglene utsettes for har man sett at fuglene dykker ned mot 150 meter om vinteren og ned mot 7-8 meter om sommeren. Lomviene går bare på land når de skal hekke.

– Vi ser at vi ved å bruke disse tradisjonelle metodene, og ikke bare NAO-indeksen, får en bedre forståelse av hva som skjer med sjøfuglene. Disse metodene kan vi også bruke for å finne ut hvordan andre dyrearter blir påvirket av klimaendringer, sier Mesquita.

Ønsker å si noe om fremtiden

– En utfordring for de nærmeste årene er å bruke slike klimamodeller for å lage prognoser om bestander og økosystemer inn i fremtiden. Samarbeidet har allerede gitt oss flere nye prosjekter ved Framsentret i Tromsø og vi utarbeider nå også prosjekter for Norges Forskningsråd, sier seniorforsker Kjell Einar Erikstad ved NINA. 

Studien ble publisert i Frontiers in Ecology and Evolution i slutten av april, og har fått stor oppmerksomhet i det internasjonale forskningsmiljøet. Studien er finansiert av Framsenteret og NINA. 

Referanse
Mesquita MdS, Erikstad KE, Sandvik H, Barrett RT, Reiertsen TK, Anker-Nilssen T, Hodges KI and Bader J (2015) There is more to climate than the North Atlantic Oscillation: a new perspective from climate dynamics to explain the variability in population growth rates of a long-lived seabird. Front. Ecol. Evol. 3:43. doi: 10.3389/fevo.2015.00043