Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

CTD tests at research cruise in the North Atlantic, summer 2012. Photo: Emil Jeansson

Vannprøver hentes opp fra dypet på tokt i Nord-Atlanteren, sommeren 2012. Foto: Emil Jeansson. 

Nye data viser at havet blir surere

De siste tretti årene har havområdene utenfor Norge blitt målbart surere. Hovedgrunnen til dette er opptaket av menneskeskapt karbon.
 

-  Norskebassenget er blitt 0,13 pH enheter surere på 33 år. Det markant og er en større endring enn det som er estimert globalt over en mye lengre tidsperiode. Tilsvarende trender, om enn noe svakere, er målt på flere andre marine stasjoner over hele kloden, sier Ingunn Skjelvan, forsker ved Uni Research Klima og Bjerknessenteret.

Skjelvan har ledet arbeidet med den nye rapporten om havforsuring som ble offentlig i dag. Rapporten presenterer en analyse av  trender og beregninger av karbonopptak basert på historiske og nye data. Den er utført på oppdrag fra Miljødirektoratet og kan leses i sin helhet her.

 

Økning på de fleste havdyp

Rapporten viser at opptaket av menneskeskapt CO2 har økt på de fleste havdyp og i alle nordiske havområder fra 1981 til 2013. Havet tar opp CO2 både på grunn av fysiske forhold (trykkforskjeller, nedkjøling) og gjennom biologisk produksjon. Siden den industrielle revolusjon har havet tatt opp en tredjedel av de menneskeskapte CO2-utslippene. Den økende mengden CO2 i havet gjør at havet blir surere og dette kan potensielt utgjøre et problem for marine organismer med kalkskall, men effekter av havforsuring har ikke vært en del av undersøkelsen.

Nord-Atlanteren er et viktig område for opptak av CO2 i havet. I rapporten kommer det også fram at havforsuringen skjer raskere i Arktis og våre nordlige farvann sammenlignet med andre deler av verdenshavene. I de nordlige havområdene er havet kaldt, relativt ferskt, og inneholder mye  karbon brakt inn fra sør. Siden arktisk vann allerede har relativt lave ph-verdier, er det svært følsomt for havforsuring.

 

Menneskeskapte endringer

I 2013 gjorde forskere fra Bjerknessenteret for klimaforskning en studie av havforsuringstrender basert på lange dataserier av karbon samlet inn fra de Nordiske hav. Den gang ble resultat fra Norskebassenget og Lofotenbassenget presentert samt inn- og utstrømsområdene for de Nordiske hav. I den nye rapporten har Skjelvan og kollegaer inkludert nye data og presenterer trender for et større område, i tillegg til å se på hvor mye menneskeskapt av karbon som er tatt opp i disse områdene over tid.

- Det er primært opptak av menneskeskapt karbon som er grunnen til denne store endringa, men endringer i saltinnhold og biologisk produksjon spiller også inn, sier Skjelvan.

Det kommer også fram at karbonopptaket i havoverflaten i Norskehavet er større enn økningen av CO2 i atmosfæren skulle tilsi. Foreløpig er tidsseriene for korte til å fastslå hvorfor. Mulige forklaringer som er lansert er transport av menneskeskapt karbon fra lengre sør, endring i biologisk produksjon og endringer i fordeling av vannmasser.

 

Fra Bjerknessenteret har Ingunn Skjelvan, Emil Jeansson og Abdirahman Omar, alle Uni Research Klima, sammen med Are Olsen, Siv Lauvset og Truls Johnannessen fra UiB arbeidet med rapporten, i tillegg til Melissa Chierici ved Havforskningsinstituttet i Tromsø.

 

Referanse:
Skjelvan, I., E. Jeansson, M. Chierici, A. Omar, A. Olsen, S. Lauvset, T. Johannessen, 2014. Havforsuring og opptak av antropogent karbon i de Nordiske hav, 1981-2013, Rapport, Miljødirektoratet, M244-2014.