Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

2005: Varmt, vått, tørt og vilt

Det meteorologiske året 2005 tok slutt 31. November og er det nest varmeste året siden de instrumentelle målingene startet, ifølge WMO.

Fjoråret var det varmeste på den nordlige halvkule og over verdens landområder.

Asgeir Sorteberg ved Bjerknessenteret trekker til sammenligning frem 1998,  som hadde forrige århundrets største El Nino og en naturlig oppvarming på ca. 0.2 °C. 2005 var imidlertid ikke et El Nino år. De 5 varmeste årene er nå 1998, 2005, 2002, 2004 og 2003.

Den globale temperaturen i 2005 var 0.84 °C høyere enn ved starten av forrige århundre. Dette viser data fra Climate Research Unit, Univ. of East Anglia. Tallene fra Goddard Institute for Space Studies, NASA for samme periode var 0.81 °C. Omkring 0.6 °C av denne oppvarmingen har skjedd i løpet av de siste 30 årene. Tar man kun i betraktning landområder, er oppvarmingen på ca. 1 °C (se figur 1).

I følge verdens største forsikringsassurandør Munich Re, var værrelaterte tap i 2005 rundt 1300 milliarder kroner, noe som tilsvarer nesten to norske statsbudsjett. Dette er ny rekord, den gamle var på 950 milliarder kroner fra 2004.

 

 

 

size=76064
Figur 1: Forandring i årstemperatur over verdens landområder (Des-Nov) fra år 1900 (normalen tatt over 1886-1915). Estimatet bygger på 1000-6000 landbaserte meteorologistasjoner korrigert for effekten av urbane varmeøyer. Kilde: NASA Goddard Institute for Space Studies

Fakta/vær og klima 2005

Nedbørsepisoder 2005:
• Kraftig monsunnedbør i sør India drepte 1800 personer. Det ble observert 944 mm nedbør på 24 timer i Bombay den 27. juli. Til sammenlikning kom det 156 mm i Bergen den 14. september.

• Det ble registrert rekordmange Atlantiske tropiske stormer, nærmere bestemt 26,  hvorav 14 utviklet seg til tropiske orkaner. Dette er ny rekord. De mest ødeleggende var Dennis, Emily, Katarina, Stan, Wilma og Beta. 1300 personer ble drept av Katarina mens Wilma er det sterkeste Atlantiske orkanen som noensinne er registrert.

• Det ble registrert 13 tyfoner hvorav Talim og Longwang var de mest dødelige med henholdsvis 150 og 80 registrerte dødsfall i sør-øst Kina.

• Kraftige nedbørsepisoder i sør Kina drepte 170 personer i midten av juli.

• I Europa var det Romania som ble hardest rammet med 66 dødsfall relatert til nedbør og oversvømmelser i sommermånedene.

• To uker med kraftig nedbør og flom drepte minst 80 personer i Colombia og Venezuela.

• Ekstreme snøfall og tilhørende leir og snøras drepte i februar over 500 personer i Pakistan og nordlige India.

 

klode
Figurer 2: Avvik i 2005 årstemperatur (Des-Nov) fra 1951-1980-
normalen. Kilde: NASA Goddard Institute for Space Studies.

Tørkeepisoder 2005
• Fortsatt ekstrem tørke i deler av Somalia, Kenya, Etiopia, Tanzania og Dijbouti. Ingen tall over døde er tilgjengelige.

• Mindre enn halvparten av normalt sommer nedbør i deler av Spania og Portugal ga vannmangel og mange skogbranner.

• Kraftig tørke i Zimbawe, Malawi, Angola Mosambik ga dårlige avlinger. Omkring 5 millioner mennesker i Malawi trues av hungersnød.

Isen i Arktis 2005
Arktis is utbredelse var etter endt sommer smelting rekordlav. Et areal tilsvarende 4 ganger Norges samlede areal er smeltet siden satellitt målingene startet i 1979. 
 
Ozonhullene i Antarktis og Arktis
I gjennomsnitt var det Antarktiske ozonhullet i 2005 det tredje største etter årene 2000 og 2003. Hullet nådde sin maksimum størrelse tredje uke i september med en utstrekning på 24.4 millioner kvadrat kilometer. Dette tilsvarer 60 ganger Norges areal. Ozonnivåene i Arktis lå 30-45 prosent under 1980 verdiene.