Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

60 millioner til klimaforskning

Nå skal klimamodellene for Norge bli enda bedre: Forskningsrådet vil bruke 60 millioner kroner på samarbeidsprosjektet NorClim, for å gjøre modellberegninger av norsk klima i det 21. århundre. Professor Helge Drange er prosjektleder.

Av Lars Holger Ursin, PÅ høyden

– Dette er en betydelig styrking av klimaforskningen, sier Drange, som er tilknyttet UiB, Bjerknessenteret og Nansensenteret. Han forteller at satsingen bygger videre på eksisterende aktivitet i klimaforskningsmiljøene.

– Dette hadde ikke vært mulig uten det nivået vi har hatt på klimaforskningen de siste ti årene. Nå kan vi dra veksler på dette, og levere produkter til mange forskjellige brukergrupper fra dag én. Derfor blir dette et veldig spesielt prosjekt. Det er i høyeste grad målbart, det kan etterprøves, og det også vil bli, forklarer han.

15 millioner årlig
Det er totalt ti partnere med i samarbeidet, blant dem Universitetene i Bergen og Oslo, Nansensenteret, Havforskningsinstituttet Meteorologisk institutt, og Polarinstituttet. Prosjektet vil få 15 millioner kroner årlig over 4 år til arbeidet.

– Bergensmiljøene er sterkt aktive i denne sammenhengen, forsikrer professor Helge Drange. Han kan fortelle at det er tre hovedaktiviteter for NorClim-prosjektet:

Forberede klimamodellene som skal brukes til den neste IPCC-rapporten
Levere så grundige scenarier som mulig for Norge og Norges nærområder for to perioder i løpet av de neste 100 årene.
Studere naturlige klimasvingninger i vårt klimasystem mot de endringene som skyldes menneskets påvirkning av klimaet
– Den første går blant annet ut på både å forbedre modellsystemene vi arbeider med, men også å enes om ett modellsystem vi skal bruke nasjonalt, som vi skal være klar med i 2009. Det er nokså unikt, jeg tror ikke du finner mange forskningsområder der det skjer, sier Drange.

Været i 2030
For det andre punktet har prosjektgruppen blinket ut to tidsperioder de skal levere scenarier for: 2020-2040, og 2080-2100.

– Den første har en tidshorisont som er meget relevant for mange planleggere, mens den andre vil være mer relevant for langsiktige forvaltningsspørsmål, forklarer Drange.

Hensikten er å gi en så god oversikt som mulig på endringer i mange klimaparametre: Blant annet temperaturendringer, nedbørsendringer, vindendringer, snømengder og tilfang av vann til vannkraft.

– Dette vil være til nytte både for forvaltningen, men også til bruk i effektforskning. Det vil si klimarelatert forskning knyttet til for eksempel biologi, eller økonomiske og sosiale studier. Vi vil levere inngangsdata til slike studier, og generelt informasjon til et vidt spekter av mange brukergrupper, sier Drange.

Ekstremvær
– Her kan vi også si noe om muligheten for og hyppigheten av ekstremværsituasjoner i fremtiden. For eksempel store nedbørsmengder på kort tid, som vil være av stor betydning for mange samfunnssektorer – i forbindelse med ras og flom, for eksempel, sier Drange.

Den tredje hovedaktiviteten – å utforske hvor grensen går mellom naturlige klimasvingninger og de som er menneskeskapte, er spesielt viktige akkurat i Norge, hevder han.

– I vårt klimaområde har vi nemlig en veldig sterk klimavariabilitet. Det er for eksempel tenkelig at vi kan få flere kalde vintre etter hverandre – fordi den naturlige svingningen er slik, men at dette mønsteret over tid vil endre seg, forklarer han. Drange tror dette også kan gi en langtidsfremskriving av klimautviklingen.

– Ingen tid å miste
– Slik at vi kan si om vi får varmere, kaldere eller normale vintre de neste 10-20 årene, for eksempel, sier han.

Satsingen er betydelig, men dette er også spesielle utfordringer, understreker Drange:

– Dette prosjektet er en direkte respons på de utfordringene vi i dag ser, dessverre vil klimaendringene bare bli stadig mer merkbare. Selv om vi klarer å redusere klimagassutslippene, vil vi se betydelige endringer, og vi har ingen tid å miste. Forvaltning, industri, næring og folk flest vil ha alle behov for best mulig informasjon om fremtiden. Da må forskningsgruppene gå sammen, jobbe i lag, optimalisere de ressursene vi har, utnytte komplementær aktivitet, og slik bedre løse utfordringene vi står ovenfor.