Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Algefett gjør det mulig å rekonstruere fortidens temperaturer i Arktis

Kjerneboring i Sarsvatnet, Svalbard. Foto: Marthe Gjerde

Algefett gjør det mulig å rekonstruere fortidens temperaturer i Arktis

En helt ny metode som analyserer fettstoff i alger, viser at sommertemperaturene har variert mye i Arktis de siste 12 000 årene. 

– På samme måte som smør smelter i stekepannen, endrer fett sin fasthet med temperaturendringer, sier Willem van der Bilt, postdoktor ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning.

Det er ikke alle fettstoffer som oppfører seg som smør. Fett som finnes i bindevev oppfører seg ikke slik, heldigvis.

 – Bare tenk på konsekvensene dersom kroppsfett skulle oppføre seg på samme måte, sier van der Bilt.

Han er førsteforfatter på et nytt studie som nå er publisert i Quaternary Science Reviews. en spesiell gruppe sjøalger klarer å holde en jevn fasthet av fettstoffet selv om temperaturen skulle øke eller senkes.  Alkenoner er det vitenskapelige navnet på fettypen som blir produsert av sjøalgene, og prosessen der fettstoffet beholder fastheten sin er kjent som metting.

Analysing sediment samples in search of alkenones – Credit: Willem van der Bilt
Analysing sediment samples in search of alkenones – Photo: Willem van der Bilt

Denne prosessen er sentral i studien og tilnærmingsmåten van der Bilt og kollegene har brukt for å rekonstruere fortidens temperaturer i Arktis. Ved å måle alkenonene i alger bevart i fortidens sedimentlag i innsjøer på Svalbard, har forskerne åpnet et nytt vindu til hvordan temperaturene har variert i Arktis siden slutten av forrige istid.  Siden Svalbard befinner seg langs sjøisgrensen og ved den nordligste utbredelsen av Golfstrømmen, er klimaet her svært sensitivt for endringer.

Fortidens likheter med en mulig framtid

Den nye studien er blant de første studiene som bruker data fra fettstoff for å gi en oversikt over endringer i arktiske sommertemperaturer i perioden tilbake til den siste istiden for vel 12.000 år siden.

­ – Vår tilnærming har blitt brukt for arktiske sediment tidligere, men ikke så langt tilbake i tid, påpeker van der Bilt.

Resultatet viser svært varme temperaturer i tidlig holocen, altså etter forrige istid, med en gradvis avkjøling frem mot vår egen tid. Selv om temperaturgrafen går nedover er det mange svingninger. På toppen av avkjølingstrenden ser man altså flere faser med store temperaturforandringer, det vil si et par grader oppvarming eller nedkjøling. Disse opptrer i et spenn på rundt et hundreår, som er relativt kort tid.

Sammenlignet med flere tidligere studier av fortidsklima kan trolig disse brå endringene forklares av endringer i havstrømmer, smelting av isdekker og endringer i sjøisen.

Langtidsperspektiv på oppvarming i Arktis

Nyheter om rekordtemperaturer, smelting av sjøis og isbreer på Grønland som minker, minner oss jevnlig om at Arktis nå varmes raskere enn noe annet sted på jorda. Mens nye sjøruter åpnes og havnivåstigningen øker blir det tydelig at de raske  klimaendringene i den Arktiske ødemarken  påvirker livene for mange på kloden.

Men hvor mye og hvor raskt temperaturene vil fortsette å endre seg er et ubesvart spørsmål. Vi har kun korte måleserier tilgjengelig fra et lite utvalg av værstasjoner i Arktis. En tilnærming for å besvare disse spørsmålene er utforskningen av fortidens klima, slik van der Bilt og kollegaene har gjort.

– Vårt studie plasserer de dramatiske endringene vi ser i dag i et langtids perspektiv, og gir oss et verdifullt grunnlag for å forstå framtiden, forklarer van der Bilt.

Vendepunkt

I artikkelen legger forskerne vekt på at raske endringer er et gjentakende fenomen i det arktiske klimasystemet.

– Vårt neste mål er å finne detaljert informasjon om slike klimatiske vendepunkt eller terskler innenfor en menneskelig tidsskala, det vil si tiår til hundreår.

Det fører forskerne tilbake til de øde landskapene på Svalbard. Øygruppen er et av de områdene på jorden der man kan måle raskest oppvarming.

– Dette stedet er et fascinerende naturlig laboratorium for klimaforskere, sier van der Bilt.

 

Referanse:

van der Bilt, W.G., D'Andrea, W.J., Bakke, J., Balascio, N.L., Werner, J.P., Gjerde, M., Bradley, R.S., 2016. Alkenone-based reconstructions reveal four-phase Holocene temperature evolution for High Arctic Svalbard. Quaternary Science Reviews.