Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Svalbard airport. Photo: Bjørtveit/ Wikimedia Commons

Økende temperaturer kan gi økende nedbør. Flyplassen på Svalbard har opplevd å stenge på grunn av underkjølt regn. Foto: Bjørtveit/ Wikimedia Commons

Arktis blir våtere

I løpet av de siste vintrene har flyplassen ved Longyearbyen stengt på grunn av regn. Et av de største klimaspørsmålene for tiden er hvordan nedbøren endrer seg i Arktis.

Av Kim Andreassen, Kommunikasjonsavdelingen UiB


I løpet av vinteren 2012 måtte flyplassen ved Longyearbyen for første gang i historien holde stengt på grunn av regn. Det samme gjentok seg vinteren 2014. På grunn av permafrosten, så fryser regnet når det treffer bakken. Underkjølt regn fører ikke bare til at fly kan skli av rullebanen. Reinsdyr og andre beitedyr riskiterer å sulte i hjel fordi de ikke klarer å skrape seg frem til beitet under islaget.

Dersom nedbørsmengdene øker i Arktis fremover kan det også få stor betydning for infrastrukturen i nord.

– Vi kan oppleve mer storm, skred og erosjon av landskapet, som Arktis har lite av i dag, sier professor Jostein Bakke, ved Institutt for geovitenskap og Bjerknessenteret

– Mens det er forsket mye på temperaturøkning i Arktis, er det til nå gjort få studier på nedbør. Nedbør i Arktis har derfor blitt et av de heteste forskningstemaene blant klimaforskere for tiden, sier han.

Amerikansk workshop ved UiB

Bakke er med på å organisere den amerikanske konferansen 45th Arctic Workshop, som UiB er vertskap for i tre dager. Her møtes noen av verdens fremste klimaforskere for å diskutere sine siste data om hydroklima, som i hovedsak betyr nedbør i form av snø og regn.

– Et av de store spørsmålene som diskuteres er hvordan nedbøren endrer seg når temperaturen endrer seg og hvordan fremtidens nedbørsmengde blir i Arktis, sier Bakke.

Spår fremtiden med fortiden

For å spå sammenhengen mellom temperatur og nedbør i fremtiden, sammenligner klimaforskerne fortidens temperatur- og nedbørsvariasjoner. Ved blant annet å ta prøver fra isbreer, kan forskere si noe om sammenhengen tilbake til forrige istid. Dess mer nedbør i form av snø, jo mer vokser breene, og omvendt.

I tillegg bruker forskerne biomarkører og hydrogenisotoper som kan si noe om fortidens fuktighet.

– Det er svært krevende å datere nedbørsvariasjonene og synkronisere dem med andre klimadata, for å få et mer nøyaktig bilde av fortidens klima, sier Bakke.

– Et av våre aller siste forskningsresultatene er at klima og nedbørsmengden har variert mye mer i løpet av de siste to tusen årene enn det vi har antatt, sier Jostein Bakke.