Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Bergen vil bidra

Bergen kan gjøre en forskjell dersom vi bruker samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene våre til noe mer enn å formidle viktig kunnskap om de globale utfordringene til deltakerne på sommerforskerskolen

Kronikk av Kjersti Fløttum, Asuncion Lera St. Clair og Helge Drange, Universitetet i Bergen, publisert i BT 02.07.09 .

FNs klimapanel, internasjonale eksperter, politiske partier, frivillige organisasjoner, religiøse grupper og mange millioner mennesker over hele kloden, har konkludert med at en av vår tids store utfordringer er å bidra til å løse klima-, energi- og fattigdomsproblemene. Til dette trengs kunnskap, nytenkning, engasjement og handling. Kunnskapsmiljøene i Bergen kan utgjøre en viktig forskjell.

De fleste av oss beundrer dem som klatrer i vanskelige fjell som Mount Everest. Men vi bør kanskje tenke over hvordan vi best kan bevare dette fantastiske naturområdet for fremtiden. Himalaya og de nærliggende områdene er sårbare. I nær fremtid kan mangel på rent vann ramme millioner av mennesker i og rundt Himalaya. Klimaforskningens resultater er klare, men vi er langt fra å vite hva som må gjøres, hvordan og av hvem. Å svare på disse sentrale spørsmålene krever handling og dreier seg om å ta ansvar for planeten vi bor på. Vi må unngå en fremtid hvor tilpasning for de velståendes og de mektiges interesser blir prioritert på bekostning av andre.
 

Verdens største utfordring

Vi vet at dersom ikke de menneskeskapte klimagassutslippene reduseres både raskt og omfattende, får vi et klima i andre halvdel av dette århundre som jorden ikke har sett på millioner av år. Menneskeheten har aldri opplevd slike klimaendringer, og ingen vet hvordan planter og dyr vil kunne tilpasse seg de raske endringene som venter oss. Det er derfor påkrevd at vi utvikler nye ideer og visjoner om samspillet mellom mennesker, dyr og natur. Vi må også tenke grunnleggende igjennom hva et moderne og naturvennlig samfunn skal være og hva som vil være rettferdig og solidarisk i en verden som er langt fra å være preget av likhet og rettferdighet. Vi må handle slik at tidligere ulikhet og urettferdighet blir korrigert.
 

Nord vs. sør

Vi - den industrialiserte verden - har naturlig nok fortrinn når det gjelder å tilpasse oss endringer i fremtidens klima. Vi har stabile samfunn, gode teknologimiljøer og store økonomiske ressurser. I Norge har vi sosial trygghet, god tilgang til helseomsorg, til utdanning, og mye mer.

Hva så med de landene i sør som i liten grad har bidratt til klimaproblemet og som i dag har store politiske, økonomiske og teknologiske utfordringer? De samfunn - over hele verden - som mangler både makt og stemme i den internasjonale debatten, og som ofte blir glemt i mediene, hvordan skal de kunne tilpasse seg utbredt tørke, sviktende matproduksjon og stigende hav?
 

Forskningsdugnad i gang

Vi har alle et ansvar for vår egen og kommende generasjoners fremtid, og for samspillet mellom mennesker og havets og landjordens økosystemer. Dette gjelder i høyeste grad for forsknings- og utdanningsinstitusjonene, og særlig i rike land som vårt, med tradisjoner for sosial solidaritet og verdier som likhet og rettferdighet. Et lite universitet, i en liten by, langt mot nord, kan faktisk utrette mye!

Både historie og nåtid viser at vi kan gi vesentlige bidrag på områder hvor vi har kompetanse og spesielle forutsetninger. Eksempler på dette er marine fag, klimaforskning, energi, internasjonal helse, utviklingsstudier, fattigdomsforskning og humanistiske fag innen etikk, historie og kultur. Derfor bidrar vi til en global forsknings- og kunnskapsdugnad slik at beslutninger og veivalg i størst mulig grad kan baseres på objektiv kunnskap, men også på ansvar for å prioritere problemstillinger som kan hjelpe til med å utvikle et mer solidarisk samfunn.
 

Grenseløse møter

Hvilken type forskning og kunnskap vi utvikler vil ha stor betydning for måten vi møter utfordringene på. Over hele verden inviterer universiteter og forskningsråd til integrert forskning som kan nærme seg de relevante spørsmålene som utgjør vår generasjons store utfordringer. Institusjoner for høyere utdanning og forskerskoler har tradisjonelt vært disiplinbaserte. I Bergen gjør vi noe nytt og unikt.

I nært samarbeid med Norges Handelshøyskole, Høgskolen i Bergen, Chr. Michelsens institutt og Unifob, arrangerer Universitetet i Bergen i disse dager den andre internasjonale sommerforskerskolen i Bergen (Bergen Summer Research School). Her møtes over 100 doktorgradsstudenter fra 40 nasjoner, alle kontinenter inkludert, i tillegg til nærmere 40 internasjonale forelesere, for å lære om og reflektere over samspillet mellom klima, miljø og energi. Disse hovedtemaene settes også i sammenheng med problemstillinger knyttet til global fattigdom, helse, verdier, normer, språk og kultur.
 

Fremtidens ledere er her

I tillegg støtter Forskningsrådet, Bergen kommune og næringslivet sommerforskerskolen både praktisk, faglig og økonomisk. Denne støtten er uvurderlig for å oppnå målsettingen om at de unge forskerne skal møte ikke bare akademiske problemstillinger men også spørsmål som verden utenfor er opptatt av. Sommerforskerskolen har som mål å bygge bro mellom unge forskere og ulike akademiske fagfelt, og å skape en møteplass mellom forskning, industri, myndigheter og allmennhet. For fremtidens ledere, som vi her bidrar til å utdanne, er det svært viktig å ha tilgang til slike møteplasser. Sommerforskerskolen er unik. Få steder i verden skapes en slik dialog mellom fag og disipliner og nord og sør innenfor samme arrangement. Dette er bra, men langt fra nok.
 

Tar ansvar

Bergen kan gjøre en forskjell dersom vi bruker samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene våre til noe mer enn å formidle viktig kunnskap om de globale utfordringene til deltakerne på sommerforskerskolen. Vi vil bruke dette til å fremme en debatt, hvor vi drøfter hva vårt ansvar er i en tid med radikale globale forandringer. Muligheten er der, engasjementet også. Vi håper derfor på handling! Vi håper det blir tatt ansvar!