Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Bruker fortiden for å si noe om fremtiden

Klimaforsker Martin Miles har fått 4,7 millioner kroner til å forske på havisen ved kysten av Øst-Grønland for ca 7000 år siden. Målet er å si noe om hva som vil skje med havisen når temperaturen stiger.



Martin Miles skal gjennomføre en datasyntese for å finne ut mer om havisen på Grønland for 6-8000 år siden. Mesteparten av forskningen vil dermed foregå foran dataskjermen. Foto: Camilla Aadland, Uni Research

 

Av Camilla Aadland, tekst hentet fra uni.no

Meldingen om at prosjektet fikk tilslag kom like før jul.- Det var veldig gode nyheter. Jeg hadde en følelse av at det ville gå, og sjekket nettsidene til Forskningsrådet hele uken, sier forsker Martin Miles ved Uni Research Klima og Bjerknessenteret.

Hva skjer hvis isen forsvinner?
Midlene fikk han gjennom Forskningsrådets frie prosjektstøtte til matematikk, naturvitenskap og teknologi (Frinatek).

19 av 179 søknader om forskerprosjekt fikk tilslag.

- Mitt prosjekt dreier seg om havisbeltet som strømmer langs Øst-Grønlandskysten. Havisen er veldig viktig for vekselvirkningen mellom arktiske og ikke-arktiske regioner, forteller Miles.

Han skal se nærmere på en periode for mellom 6000 og 8000 år siden.

- Da var temperaturen sannsynligvis 2-3 grader varmere enn i dag. Det er interessant når du tenker på fremtidige klimaendringer. Jeg ønsker å finne ut om isen forsvant, og hva som skjer hvis den blir mindre eller forsvinner helt, sier klimaforskeren.

Interessert i fortidsklima
Det er første gang han har et forskningsprosjekt som går såpass langt tilbake i tid. Fra å forske på moderne tid, har han blitt en paleoforsker, som forsker på tidligere tiders klima. Dette er noe han har drømt om lenge.

- Jeg har alltid vært interessert i fortidsklima. Vi trenger lange tidsperspektiv, det er interessant i seg selv, sier han.

Prosjektet hans går ut på å gjennomføre en såkalt datasyntese. Det vil si at han skal sette sammen alle tilgjengelige fortidsdata som finnes fra området, og prøve å få frem nye opplysninger ved å gjøre en systematisk analyse.

- Vi skal blant annet se på iskjerner, marine sedimenter, innsjøsedimenter og andre biologiske og geologiske spor, sier Miles.

Lyser ut stilling
Med seg på laget skal han ha en post doc i to og et halvt år. Stillingen blir lyst ut i neste uke, og Miles håper mange gode kandidater vil søke.

- Det finnes 30-40 tidsserier fra området, og det blir stadig utviklet nye data. Det blir spennende å sette dataene sammen, og trekke ut nye resultater, sier han.

Et annet forskningsprosjekt der Uni Research og Universitetet i Bergen deltar, Ice2Ice, fikk tilslag omtrent samtidig. Her har fire forskningsinstitusjoner i Norge og Danmark fått mellom 50 og 60 millioner kroner fra det europeiske forskningsrådet for å forske på Grønlandsisen.

- Det er helt tilfeldig at disse prosjektene kommer samtidig. Men vi kan dra nytte av hverandre, sier Miles.

Prosjektet hans vil vare i tre år.

- Jeg håper vi står igjen med en bedre rekonstruksjon av havisen, og at vi også kan lære mye om koblingen til andre elementer i klimasystemet, som havsirkulasjon og isbreer. Gjennom å lære av tidligere varmeperioder, kan vi forhåpentligvis forutsi hva som kan skje i de nærmeste 50 årene, sier Miles.