Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

De fattige rammes hardest

Klimaendringene rammer all land, men verst går det ut over fattige land i Asia og Afrika. Klimaendringene kan gi mangel på vann og mat for flere hundre millioner mennesker, konkluder FNs fjerde hovedrapport om klimaendringer.

Av: Jill Johannessen 

Langfredag la FNs klimapanel (IPCC) fram en ny rapport om hvordan klimaendringene vil påvirke verdens matproduksjon, økosystemer, industri og bosetting. Dette er den andre delrapporten i FNs fjerde hovedrapport, som tar for seg effekter av klimaendringene, sårbarhet for disse effektene og behov for tilpasning. Mens den første delrapporten som ble offentliggjort i februar slo fast at klimaendringene i stor grad er menneskeskapte, konkluderer forskerne med stor sikkerhet i den andre delrapporten at mange naturlige systemer blir påvirket av regionale klimaendringer, særlig temperaturøkninger.

- Det viktigste med rapporten er at det er langt større skadevirkninger enn fordeler av klimaendringene, og at størrelsen på disse øker med størrelsen på klimaendringene. De samfunn som har minst ressurser er mest sårbar og vil få størst problemer, sier professor Eystein Jansen. Han er direktør og forsker og på Bjerknessenteret og en av hovedforfatterne bak den FNs første delrapport om klimaforståelse.

Tørke i Afrika
I mange afrikanske land vil jordbruksproduksjonen og tilgangen til mat bli hardt rammet av variasjoner og endringer i klimaet. FNs klimapanel forventer reduksjoner i landområder som egner seg for jordbruk, kortere vekstsesong og redusert utbytte fra jordbruket i Afrika. I noen land kan avlinger fra landbruk som er avhengig av regnvann bli redusert med så mye som 50 prosent innen 2020. I tillegg forventer forskerne at varmere vanntemperatur i de store afrikanske innsjøene vil føre til redusert fiske og svekke lokal mattilgang.

I følge Jansen reiser dette etiske problemer der den rike del av verden må stilles til ansvar.
- Dette må også bety hjelp til å bedre tilpasningsevnen. Her kan Bjerknessenteret spille en viktig rolle ved å bruke vår kunnskap og våre modellsystemer til å hjelpe andre land med å skaffe tilveie kunnskap om fremtidens endringer som de vil møte.

Isbreene i Himalaya
Isbreer og snø er livsviktige kilder til vann i regioner hvor mer enn én sjettedel av verdens befolkning bor. I følge den fjerde hovedrapporten fra FNs klimapanel vil isbreene i Himalaya fortsette å smelte som følge av global oppvarming. På sikt vil dette føre til redusert vannføring i de store elvene i sørøst-Asia. Dermed kan elven som har gitt navn til India rett og slett komme til å tørke inn. Dette forventes få svært store konsekvenser for millioner av mennesker i sørøst-Asia. Avlingene i Sentral- og Sør-Asia forventes redusert med inntil 30 prosent. Kombinert med raskt voksende befolkning og økende urbanisering vil den høye sultfaren vedvare i mange utviklingsland.

Vi er dårlig forberedt
Ifølge den fjerde hovedrapporten fra FNs klimapanel er vi dårlig forberedt på endringene som kommer. Nedsmelting av isbreer, flom, tørke og ekstremvær får følger for tilgang til vann og mat, folks helse, flora og fauna, bosetting og industri. Disse forholdene kan forsterke eller føre til nye til spenninger, sikkerhetsproblemer og klimaflyktninger.

- Det er viktig at alle forstår at det klimaet vi er vant til og som vi og våre samfunn er tilpasset, er fortid, og at fremtidens klima vil bli helt forskjellig. Dette vil være tilfellet uansett utslippsreduksjoner. Vi må derfor etablere kunnskap om endringene som kommer på et nivå som gjør kunnskapen nyttig til planlegging og endringstiltak som kan redusere sårbarheten. Det er nå et gap mellom de overordnede klimascenariene som utarbeides og kunnskapsbehovene for sektormessige tilpasninger. Dette krever særskilt forskning og utvikling. Vi har også et stort ansvar for å gjøre denne typen kunnskap tilgjengelig for land med liten ekspertise, og utvikle detaljerte scenarier for disse landene, konkluderer Jansen.

Les også: FNs klimapanel med ny rapport i påsken