Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Derfor gir havbunnen svar på klimaspørsmål

Oversikt over havbunnen i Nord-Atlanteren. Illustrasjon fra UiO. 

Derfor gir havbunnen svar på klimaspørsmål

Klimaforskerne peker på havbunnen når de skal fortelle hvor de finner de fleste opplysninger om hvordan klimaet har utviklet seg gjejnnom flere tusen år, skriver Helene Langehaug i Bergensavisen.

Først publisert i Bergensavisen 20.04.2016

Da DumDum Boys sang «nede på bunnen i det mørke hav» er det lite sannsynlig at det tenkte på de skjulte skattekamrene for klimaforskere – på havbunnen ligger nemlig informasjon om klimaet vårt flere tusen år tilbake i tid.

Klimaforskere fra Bergen vet ganske nøyaktig hvor disse skattekamrene befinner seg. Mange forskningsteam har dratt på tokt med forskningsfartøyet G. O. Sars for å hente opp informasjon fra havbunnen.

Etter en detaljert rekonstruksjon og analyse av disse klimadataene og av flere klimamodeller, viser det seg at funn fra havbunnen kan avsløre når den store Nord-Atlanteren var varmere eller kaldere enn normalt.

Men hva er det egentlig klimaforskerne henter opp fra bunnen i det mørke hav? Utrolig nok er det ikke noe mer spennende enn en stor mengde sand og leire – rett og slett gjørme fra havbunnen.

Noen steder i verdenshavene har det skjedd store opphopninger av sand og leire. Dette er et resultat av dype havstrømmer som følger havbunnen og transporterer med seg materiale. Det kan gjerne sammenlignes med vinden som flytter på sand og samler opp hauger med sand i ørkenen.

I ørkenen forandrer vinden seg til stadighet og spor blir visket ut som tiden går. Nede på bunnen er havstrømmene mindre kaotiske og flyktige enn vinden, og havstrømmene kan derfor dra med seg sand til det samme stedet over lang tid og lage tykke lag og hauger med sand – vi kaller det havavsetninger.

Et sted i verdenshavene hvor vi finner en slik sandhaug er ikke så langt vest for Bergen. Flyr vi til Island og vender blikket sørover mot Nord-Atlanteren, finner vi en stor sandhaug langs havbunnen. Nærmere bestemt strekker det seg en undersjøisk fjellrygg fra Island og sørover gjennom hele Nord-Atlanteren. På østsiden av denne ryggen finner vi den store sandhaugen en gruppe klimaforskere var på jakt etter i 2006. Vi kaller den «Gardardriften».

Gardardriften nede i det mørke havet er som et skattekammer for oss klimaforskere. Vi bruker avansert utstyr for bore oss ned i sandhaugen og hente opp avsetningene. De ligger lag på lag – på samme måte som snøen ligger lag på lag når man kjører over fjellet tidlig på våren.

I snølagene kan du tydelig se at snøen har falt på ulike tidspunkt gjennom vinteren; noen ganger er den farget svart på grunn av mye støv og partikler i lufta og andre ganger er den mer kornete på grunn av mer fuktighet i lufta. Sandlagene på havbunnen er også kommet til på ulike tidspunkt og forskjellene på lagene kan fortelle noe om havstrømmen som brakte sanden dit.

Vi vet at et sandlag med små sandkorn henger sammen med en svak havstrøm, mens et lag med større sandkorn forteller at havstrømmen har vært sterkere. Ved å «bla seg igjennom lagene» kan derfor forskerne fortelle på hvilke tidspunkt gjennom historien at havstrømmen har vært svak eller sterk.

Men hvilken betydning har denne havstrømmen nede på bunnen for oss? Kan den for eksempel fortelle oss om havets temperatur utenfor Norge?

For å forstå hvordan denne bunnstrømmen henger sammen med temperaturen i havoverflaten bruker vi klimaforskere klimamodeller. En klimamodell prøver å simulere det globale klimaet vårt mest mulig realistisk. Alt ifra hvordan jordens rotasjon virker inn på lavtrykk til hvordan vinden drar havstrømmer med seg, er beskrevet av matematiske ligninger i en klimamodell.

Forskere fra ulike forskningsinstitutt i Europa gikk sammen om å sammenligne tre slike modeller. Den ene av klimamodellene er utviklet ved Bjerknessenteret i Bergen og heter derfor Bergen Klimamodell, mens de andre to er utviklet ved institutter i Hamburg og Paris.

Alle de tre klimamodellene viser at en hurtig bunnstrøm og en varm havoverflate i Nord-Atlanteren kan slå til på samme tid. Og det motsatte, med en sakte bunnstrøm og kaldere havoverflate. Denne sammenhengen skjedde flere ganger i løpet av de siste tusen årene.

Dette betyr altså at når klimaforskerne observerer fra sanden ved Gardardriften at bunnstrømmen var rask, så er det også sannsynlig å tenke seg at havoverflaten var varmere enn normalt både i havområdene utenfor Norge og lenger sørover i Nord-Atlanteren.

I Bergen er vi mange forskere som har jobbet videre med å analysere Bergen Klimamodell. Det viser seg å være vanskelig å forklare de sammenfallendende endringene i bunnstrømmen og havtemperaturen ut fra forandringer i den storstilte havsirkulasjonen i Nord-Atlanteren.

Vi har sett at bunnstrømmen ved Gardardriften derimot er nært knyttet til en mindre og svært viktig havstrøm noe lenger mot nord. Denne havstrømmen befinner seg mellom Færøyene og Skottland, og med den flyter kaldt dypvann sørover.

Det har tidligere blitt vist i andre forskningsstudier at mengden kaldt dypvann som strømmer sørover mellom Færøyene og Skottland har en nær sammenheng med det vi kjenner som Golfstrømmen. Mer presist er dette en forlengelse av Golfstrømmen inn i våre nære havområder.

De lokale forholdene i våre farvann utenfor Norskekysten er svært avhengige av mengden relativt varmt vann som flyter nordover med forlengelsen av Golfstrømmen og videre inn de arktiske farvann.

Så neste gang du tar deg en båttur ut i det store blå, undre deg gjerne over hvordan dagens havstrømmer kontinuerlig lager et klimaarkiv dypt der nede – og dermed kan gi oss innblikk i hvordan fortidens klima svingte mellom varme og kalde perioder.