Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Det bør forskes mer på klimatilpasning

Forrige ukes flomkatastrofer viser at det er behov for mer forskning på klimatilpasning i Norge.
 

 

 

Lysbilde fra FNs klimapanels presentasjon av synteserapporten i København 2. november.
 


I søndagens synteserapport fra FNs klimapanel blir det slått fast med høy sikkerhet at mer og sterkere nedbør er en konsekvens av menneskeskapte utslipp.

Det er flere studier som viser at det er blitt mer ekstremnedbør i store deler av verden. Siden det ved høyere temperaturer fordamper mer vann, vil også atmosfæren inneholde mer vanndamp, og dermed gi mer intenst regn. 

Forrige ukes flomkatastrofer i Odda, på Voss og i Flåm kom uten at NVE rakk å sende ut den sterkeste graden av flomvarsel. Store nedbørmengder over kort tid fikk elvene til å gå langt ut over sine bredder, drog med seg flere hus, og ødela veier og broer.   

– Klimatilpasningen i Norge er  i liten grad basert på regionale og lokale klimaanalyser. Det er et behov for mer satsning på forskning på klimatjenester, slik at man i større grad kan forberede seg og tilpasse seg konsekvenser av klimaendringer, sier Eystein Jansen, professor ved UiB, forsker ved Uni Research og en sentral forsker i Bjerknessenteret.

 

 

 

 

 

Mer lokale klimamodeller

 

 

Mens dagens klimamodeller har grov oppløsning, der landet er delt inn i ruter på for eksempel 100 x 100 kilometer. Det gjør at det ikke blir noen forskjeller på Finse som ligger på Hardangervidda og Ulvik som er helt nede ved Hardangerfjorden, for eksempel.

– Det vil for eksempel ikke være noen synlige forskjeller på Kvamskogen og Bergen eller Bergen og Sotra i dagens klimamodeller. De inkluderer ikke lokale effekter som blant annet skyldes fjellene rundt byen, sier Erik Kolstad, forsker ved Uni Research Klima og Bjerknessenteret til uni.no.

Uni Research Klima i gang med et pilotprosjekt i samarbeid med Hordaland Fylkeskommune om å nedskalere klimamodeller og skreddersy klimadata på kommunenivå. 

Siden 2011 har Uni Research og Bjerknessenteret satset på klimaservicetjenester, å utvikle mer konkrete klimaframskrivninger lokalt og regionalt. Norsk senter for klimatjenester ble etablert i 2012 som et samarbeid mellom Meteorologisk institutt, NVE og Bjerknessenteret, representert med Uni Research.

- Dette senteret var et sentralt virkemiddel i den rødgrønne regjeringens Klimatilpasningsmelding fra 2013. Men både denne og den nye regjeringen har bare gitt helt utilstrekkelige midler til formålet trass i at institusjonene har lagt inn mye penger over egne budsjett. Mangel på midler svekker klimaberedskapen, sier Jansen.

 

Økende varme henger sammen med økende nedbør 


De siste tolv månedene har vært de varmeste som er registrert med bakkemålinger. Og det er ikke noe som tyder på at det er en trend som vil endre seg. Varmen de siste tolv månedene har skjedd uten noen særlig El Nino, og det er spesielt. Normalt er kalde og varme år globalt knyttet til El Nino og La Nina- fenomenene. Dette er fenomener knyttet til passatvindene over Stillehavet, tilhørende kaldt og varmt hav. 1998 som var et rekordvarmt år var et usedvanlig kraftig El Nino-år.

–Ifølge El Nino-prognosene ventes en svak El Nino å utvikle seg utover høsten og vinteren 2014 til 2015. Spørsmålet er hvor stor varmerekorden blir, heller enn om det blir ny rekord, sier Tore Furevik, direktør ved Bjerknessenteret.

I den konkluderende synteserapporten fra FNs klimapanel går det fram at man med høy sikkerhet nå fastslår at den økende globale gjennomsnittstemperaturen henger sammen med menneskeskapte utslipp.

Les også: Endringer må skje nå