Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Det svake punkt

Verdenshavene stiger når grønlandsisen smelter. Nå ser smeltingen ut til å akselerere i det som kan være den enorme iskappens svake punkt.

Først publisert i Dagens Næringsliv lørdag 24.mai 2014

Av Øyvind Paasche, leder ved Bergen Marine Forskningsklynge, og Kerim Hestnes Nisancioglu, førsteamanuensis ved Institutt for geovitenskap (UiB) og Bjerknessenteret
-----------------


Modellstudier viser at det for 125 000 år siden var varmer i Arktis enn i dag, og følgelig var store deler av Grønladsisen smeltet. Nye observasjoner viser at dagens iskappe har mistet is de samme stedene som for 125 000 år siden, blant annet nordøst på Grønland. Figur: Kerim Nisancioglu.


Da Nansen skulle krysse Grønland i 1888, var nordiske forskere delt i spørsmålet om hva som befant seg der inne på isen. Var det isfrie områder mellom øst og vest, eller var isen kontinuerlig?  Siden Nansens tid har vi lært mye om isens utbredelse og historie. Forskning har vist at det har vært is på Grønland uavbrutt de siste tre millioner år, at den eldste isen man finner i dag er omtrent 140.000 år gammel, og at iskappen har mistet mer is om sommeren langs ytterkantene enn den har lagt på seg jevnt over om vinteren.

Etter flere år med intensivert forskning på iskappen og dens mange isstrømmer og utløpsbreer er det spesielt ett forhold som er blitt tydeligere: Isen på Grønland er betydelig mer dynamisk enn tidligere antatt.  Isstrømmene er blant de raskeste i verden. Samspillet mellom tidevannsbreene (de med en flytende istunge) og temperaturen langs kysten og i fjordene avslører smelting fra undersiden. Nylig ble det også oppdaget store vannreservoar langt inne på innlandsisen.

Det spekuleres i hvordan endrede vannløp langs sålen av isen er med på øke hastigheten til utløpsbreene, spesielt om sommeren. Summen av de dynamiske reaksjonen som nå observeres, er et samlet uttrykk for at klimaet er i endring. Man har spurt seg om alle deler av grønlandsisen er like sårbare, eller om den har et særlig svakt punkt. Den kanskje beste måten å finne dette punktet på er å se hvordan isen på Grønland responderte forrige gang det var like varmt som i dag, eller varmere: for bare 125.000 år siden i Arktis.

Den nordøstlige delen av isen er mest utsatt i et varmt klima, viser modellstudier. Økt smelting høyt i nord utløser en serie endringer som forplanter seg innover i isdekket, hvilket forsterker den opprinnelig klimatiske ubalansen.

Og nettopp denne type endring er nå observert nordøst på Grønland, hvor en isstrøm strekker seg 600 kilometer inn mot isens sentrum. Denne isstrømmen drenerer 16 prosent av grønlandsisen og munner ut i tre store tidevannsbreer som alle er i hurtig endring. Den største er Nioghalvfjerdsfjorden, en bre med en flytende istunge som er 80 kilometer lang og 20 kilometer bred.

Nioghalvfjerdsfjorden har siden 1978 trukket seg omtrent ti kilometer tilbake (selv om isfrontene varierer med opptil én kilometer årlig). Disse tidevannsbreene blir tynnere og hastigheten akselererer, en trend som kommer til å fortsette i flere år.

Forklaringen på dette er flerdelt:

•    Havisen i Arktis, som til nå har stagget isstrømmen, trekker seg tilbake. Havtemperaturene øker, og dermed øker smelting under den flytende delen av isstrømmen.
•    Lufttemperaturen øker også, og følgelig smelter mer snø og is på overflaten. Den interne isflytdynamikken endres.

Det er summen av disse endringen som utløser denne massive tilførselen av is som igjen påvirker det globale havnivået. Om iskappen over Grønland har et kritisk og sårbart område, ligger det nordøst på Grønland ved 69 grader nord.


---------