Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Faktafeil i Strøknes Klimaklok-kommentar

Morten Strøksnes har mang en gang imponert oss med gode spissede innlegg, men hans Klimaklok-kommentar i BT 6.2. inneholdt dessverre for mange faktafeil til at den kan stå ubesvart tilbake.

Av: Siri Kalvig, meteorolog i StormGeo og stipendiat UiS Toias Torleifsson, samfunnsviter og polarfarer Helga Kleiven, forsker UNI Bjerknes Senteret for klimaforskning. Også publisert i BT 13.02.10.

Når nordmenn hutrer og forbanner den kalde vinteren blir det vanskeligere å snakke om global oppvarming (trass i at januar 2010 er den varmeste januar siden 1880 - globalt sett), men det som for alvor har gitt klimaskeptikerne vann på møllen er den mye omtalte «Climategate» og bekjentgjøringen av udokumenterte påstander om nedsmelting av Himalayas breer i IPCC-rapporten.

Så hvor står vi da som formidlere og klimaforskere? Vi som har reist landet rundt med klimaformidlingsforedrag og referert IPCCs hovedkonklusjoner?

Vi vil på ingen måte unnskylde en feil i IPCC-rapporten, ei heller prøve å forsvare ordlyden i noen av forskernes e-poster som kom på avveier. Etter vårt skjønn rokker dog ikke disse hendelsene ved det solide naturvitenskapelige grunnlaget til IPCC. De understreker imidlertid viktigheten av det som har vært sentrale elementer i våre Klimaklok-kurs: å være kritisk til lobbyisme, gi folk en forståelse av hva klimaforskning er, og ikke minst hvordan en forholder seg til usikkerheten som all klimaforskning inneholder.

Av Strøksnes blir vi beskyldt for å holde foredrag og kurs basert på vår egen personlige overbevisning om at «vi dreper jorden». Våre kurs og foredrag er selvsagt ikke fundert på personlig overbevisning og tro, men på gjennomgang av faktakunnskap. Vitenskapen har ingen konkurrerende helhetsforklaring på klimaendringene enn at den med høy sannsynlighet er menneskeskapt. Rent personlig skulle vi derimot svært gjerne sett at dette ikke var forklaringen på målt oppvarming.

Strøksnes refererer til to forskningsrapporter for å understreke sin egen oppfatning av IPCC sin utilstrekkelighet. Når Strøksnes velger å gå inn i den materien, må det kunne forventes at han og har kunnskap om den siste utviklingen innen temaet.

Det ene Strøksnes penser innom er en påstand om at satellittmålinger viser lavere temperatur enn bakkemålinger. Dette er en flere år gammel sak som er grundig gjennomgått av en bredt sammensatt forskerkomité i USA. Konklusjonen var at det opprinnelig var en feil i kalibreringen av satellittdataene. Når denne feilen rettes, er det godt samsvar mellom målingene. Dette er korrekt gjengitt av IPCC, og det er overhodet ingen tvil om at jorden er blitt betydelig varmere siden slutten av 1800-tallet. Strøksnes refererer også feilaktig at IPCC bruker dårlige data for å underbygge oppvarmingen i Kina. Dette er basert på en gammel publikasjon fra 90-tallet, men nyere gjennomgang av temperaturmålingene og nye data viser at de fortsatt har gyldighet.

Det er selvsagt ikke lett for en journalist å følge med på all relevant klimaforskning. Det er heller ikke forventet at en skal det. Det er nettopp derfor en har nedsatt IPCC. De gjør sammenstillingen for oss.

Hvis arbeidsmetodene til IPCC er tvilsomme eller om det finnes skjulte agendaer innad i IPCC, så er det selvsagt en jobb for journalisten å påpeke dette. Foreløpig kan hendelsen med Himalaya-sitatet og «Climategate» bidra til å svekke troverdigheten til IPCC. Dette tas alvorlig, og journalisters behandling av disse hendelsene har nettopp satt i gang granskningsarbeid. Strøksnes må imidlertid ikke forkludre det ytterligere ved å løselig referere en klimaskeptikers kritikk av forskningspublikasjoner uten at han forteller avisleserne at siste nytt i disse sakene er at kritikken er tilbakevist. Det er å forlede leserne.

Det er overhodet ingen tvil om at jorden er blitt betydelig varmere siden slutten av 1800-tallet, men når nordmenn hutrer og forbanner den kalde vinteren, blir det vanskeligere å snakke om global oppvarming. ARKIVFOTO: JAN M. LILLEBØ Mens det langvarige snødekket får både Bergen og Stavanger til å glitre i vintersolen har et mørke senket seg over klimadebatten.