Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Havisen redusert også om vinteren

De siste 30 årene har iskanten nord for Svalbard flyttet seg nordøstover som følge av varmere atlanterhavsvann. I motsetning til i de sentrale delene av Polhavet har det største tapet av havis nord for Svalbard skjedd om vinteren.

En artikkel nylig publisert i Tellus av Ingrid Husøy Onarheim og medarbeidere viser store endringer i havisdekket nord for Svalbard. Observasjonene er gjort av satellitter som har overvåket havisen i Arktis siden slutten av 1970-tallet.

Studien viser at isdekket nord for Svalbard er redusert i alle måneder av året, men størst tap av havis er det om vinteren. Dette er i kontrast til endringene i mer sentrale deler av Arktis, der reduksjonen er størst om sommeren.

Linjene viser grensene for 40 prosent iskonsentrasjon. Mørk blå - 1980-tallet, lys blå - 1990-tallet, grønn - 2000-tallet. De stiplede linjene viser individuelle år, gul - 2010, lilla - 2011, rød - 2012. Det svarte rektangelet markerer studieområdet.



Varmere havtemperatur de siste tiårene

Havområdet vest for Svalbard er dominert av varmt og salt vann fra Atlanterhavet. Deler av vannet fortsetter nordover og frakter store mengder varme inn i Arktis. Samtidig transporteres tykk havis fra Arktis inn mot nordkysten av Svalbard. Det varme atlanterhavsvannet nord for Svalbard smelter isen som fraktes inn i området og begrenser frysing av havis på vinteren.

Studien viser at isen har trukket seg tilbake i området over atlanterhavsstrømmen nord for Svalbard. Dette antyder direkte sammenheng mellom atlanterhavsvannet og havisen. Målinger av havtemperaturen viser at atlanterhavsvannet har blitt varmere de siste tiårene. Dermed er det mer varme tilgjengelig for å smelte havis og også hindre frysing om vinteren.

Isdekket fortsetter å avta

Beregningene i artikkelen indikerer at den ekstra varmen i havet har ført til redusert isdekke, men også bidratt til stigende lufttemperatur i området; større områder med åpent vann fører til at mer varme overføres fra det varme havet til den kalde atmosfæren. Langtidsendringene i isdekket er ikke knyttet til vind, men likevel ser vinden ut til å være viktig for hvordan isforholdene varierer fra år til år.

Klimamodeller indikerer at isdekket i Polhavet vil fortsette å avta de neste tiårene, spesielt om sommeren. Hvordan isforholdene i området nord for Svalbard kommer til å utvikle seg er mer uvisst. Temperaturen i atlanterhavsvannet har gått ned de siste årene, noe som kan føre til en økning i isutbredelsen. Samtidig har istykkelsen i Arktis blitt betydelig redusert, og det trengs dermed mindre varme for å smelte isen.

For å kunne avgjøre hvilket av disse to bidragene som vil være viktigst i fremtiden trengs det mer avanserte klimamodeller som synkroniseres med observasjoner. Slike modeller og studier er noe av det forskerne ved Bjerknessenteret vil drive med i årene som kommer.

Referanse:

Onarheim, I. H., L. H. Smedsrud, R. B. Ingvaldsen, F. Nilsen. 2014. Loss of sea ice during winter north of Svalbard. Tellus A 2014, 66, 23933. http://dx.doi.org/10.3402/tellusa.v66.23933