Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Havsirkulasjonen var annerledes før siste istid

Skallrester fra mikroorganismen foraminifera hentetopp fra havbunnen utenfor Brasil i 2007.  Gjennom geokjemiske analyser av skallrestene har Amandine Tisserand rekonstruert temperatur og saltholdighet i vannmasser i Atlanterhavet utenfor Brasil. Foto: Amandine Tisserand

Havsirkulasjonen var annerledes før siste istid

Amandine Tisserand analyserer skallrester for å spore endringer i klima og havsirkulasjon under siste mellomistid.

Amandine Tisserand
Amandine Tisserand. Foto: UiB

Amandine Tisserand disputerer fredag 22. mai 2015 for ph.d.-graden ved Universitet i Bergen med avhandlingen:

“Calibration, Validation and Application of the foraminiferal Mg/Ca: Reconstructing the intermediate water masses structure and origin in the Western Tropical Atlantic”.
 

Resultatene i Tisserands avhandling viser indikasjoner på raske og kortvarige klimaendringer gjennom siste istid. Under siste mellomistid var havsirkulasjonen i Atlanterhavet svært forskjellig fra i dag. Bunn- og intermediært vann dannet på høye breddegrader i Nord- og Sør-Atlanteren sirkulerte gjennom tropene på mye grunnere havdyp.

 

Å forstå fortiden

Rekonstruksjon av variasjoner i havsirkulasjonen er viktig for å forstå fortidens klima. Transport av varme nordover skjer via atmosfæren og med havstrømmer. Golfstrømmen bringer varmt tropisk vann mot våre høye nordlige breddegrader, og bidrar til det milde klimaet vi har i Norge.

Vannet som strømmer nordover i overflaten har sitt opphav i Atlanteren på den sørlige halvkule. Vannet krysser ekvator og varmes opp på lave breddegrader (tropene). På vei nordover  avgir vannet varme til atmosfæren og kjøles ned utenfor våre havområder, og vannet blir kaldere og tettere. Når vannet kjøles ned, synker det ned på større dyp og danner bunnvann som igjen strømmer sørover.

 

Detaljstudier

I sin avhandling har Tisserand rekonstruert tropiske vannmasser over de siste 23.000 år. Tisserand har rekonstruert endringer i vannmassene som krysser ekvator, fra overflaten til dypet.  

For å få kjennskap til fortidens klima (paleoklima) og havsirkulasjonsendringer har Tisserand gjort detaljstudier av sedimenter hentet fra havområdene utenfor kontinentalmarginen nord for Brasil, like sør for ekvator. Det tropiske Atlanterhavet er et nøkkelområde hvor vannmasser fra sør i Atlanterhavet ligger over dypere vannmasser som er generert i Nord-Atlanteren og i Norskehavet.

I dag ligger grensen mellom de to vannmassene på omtrent 1000 m. Sedimentkjernene er tatt i et transekt som fanger opp utbredelsen av varmt tropisk overflatevannet, intermediært vann dannet nær Antarktis og Atlantisk bunnvann dannet blant annet i de nordiske havområder.

 

Vannets kjemiske sammensetning

G.O Sars at the Brazilian shore
Kysten av Brasil sett fra G.O Sars. Foto: Amandine Tisserand

Bevart i sedimentene som tas opp fra havbunnen, finner vi skallrester av mikroorganismer. Når organismene bygger skallet sitt rundt kroppen, bruker de kjemiske byggesteiner fra vannmassene de lever og levde i.

Geokjemiske analyser av skallrester gjør det mulig å rekonstruere både temperatur og saltholdighet i de vannmassene tilbake i tid. Analysene gjør at vi i stor grad kan rekonstruere vannets kjemiske sammensetning, og videre rekonstruere fysiske parametere som gjør det mulig å rekonstruere klima og havsirkulasjon tilbake i tid.

Tisserand har vært ansatt i prosjektperioden ved Uni Research Klima, og prosjektet hun har vært knyttet opp mot har vært finansiert av forskningsrådet og European Science Foundation (ESF).