Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Isbreene smelter - havnivået stiger

Hvor mye vil havnivået stige? Økt bresmelting fører til høyere havnivå. Den raske avsmeltingen som skjer på Grønland kan tyde på at havnivåstigningen blir større enn tidligere antatt.

Atle Nesje Professor ved Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen og forsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning.

DE FLESTE ISBREENE rundt om på jorda minker, og mange mindre breer har enten smeltet vekk eller står i fare for å smelte vekk i nærmeste framtid. Vi kan derfor stille oss følgende spørsmål: Kan innlandsisene på Grønland og i Antarktis smelte vekk og hvor raskt kan eventuelt dette skje? Vil de mindre isbreene på jorda smelte vekk og eventuelt når? Hvor mye vil havnivået stige som et resultat av økt bresmelting?

I Alpene er brearealet redusert med 50% siden 1850. I løpet av den varme sommeren i Europa i 2003 forsvant 10% av breene i Alpene og hele 75% av breene i Alpene kan forsvinne innen år 2050. Rundt 70% av breene i Himalaya er i rask tilbakesmelting. De større breene i Glacier National Park på vestkysten av Amerika på grensen mellom USA og Canada er nå omtrent 1/3 av deres størrelse i 1850 og mange breer har smeltet vekk. Bare 27 kvadratkilometer er igjen av et totalt breareal på rundt 100 kvadratkilometer.

Millioner av mennesker og deres infrastruktur er konsentrert nær kystlinjer, og er derfor utsatt for stigning av havnivået. Mest utsatt er lavtliggende øyer i Stillehavet og lavlandsområdene i Bangladesh. Det er imidlertid viktig å være klar over at det ikke er sjøis som smelter som fører til havnivåstigning, men smeltende is på land. I FNs klimarapport fra 2001 ble det antydet en hevning av havnivået på 9 til 88 cm innen år 2100, med de mest sannsynlige anslagene rundt 50 cm. Nye beregninger tyder på at disse tallene må oppjusteres. Den raske avsmeltingen som skjer på Grønland kan tyde på at havnivåstigningen blir større enn tidligere beregninger.

DET GLOBALE HAVNIVÅET stiger med 2 mm i året vesentlig på grunn av at landbaserte breer smelter. Ismassene i Antarktis og på Grønland representerer den største usikkerheten når det gjelder hva som vil skje med det globale havnivået i framtiden. Ismassene på jorda minket med om lag 150 kubikk-kilometer i året fra 2002 til 2005, noe som tilsvarer 0,4 mm havnivåstiging per år. Det største bidraget kommer fra Vest-Antarktis. Målinger i Vest-Antarktis viser at lokale breer årlig fører 250 kubikk-kilometer med is ut i havet, nesten 60% mer enn det som akkumuleres i nedslagsfeltene. Målingene viser også at breene nær kysten tynnes mer enn før. Dette bidrar med en havnivåstigning på 0,2 mm i året.

GRØNLANDSISEN får tilført masse gjennom snøfall og taper masse ved smelting og kalving av isfjell. Forskjellen mellom tilførsel og minking av masse gir massebalansen. Når massebalansen er negativ, fører det til heving av det globale havnivået, og motsatt.

Grønlandsisen dekker et areal på 1,7 millioner kvadratkilometer og er opptil 3000 m tykk. Hvis hele innlandsisen smelter, vil det globale havnivået stige 7 meter. Dette kan ta fra tusen til flere tusen år avhengig av hvor mye temperaturen stiger. Hvis ismassene både i Vest- og Øst-Antarktis smelter, vil det globale havnivået stige omtrent 57 m, men dette vil eventuelt ta mange tusen år. Noe som imidlertid har vakt umiddelbar bekymring er nye observasjoner fra Grønland, vesentlig fra satellitter, av at hastigheten på utløpsbreer fra innlandisen som når ned til havet har doblet seg og beveger seg nå mer enn 12 km i året. Dette tilsvarer i størrelsesorden 30 meter i snitt per dag. I tillegg har smeltingen på overflaten blitt større og i 2005 var den større enn noen gang siden systematiske målinger startet i 1979. Begge disse faktorene fører til større massetap fra isdekket. Dette fører til at tidligere beregninger av global havnivåstigning om ca. 100 år på rundt 0,5 meter må revurderes.

Omtrent halvparten av dreneringen av innlandsisen på Grønland skjer gjennom 12 hurtigstrømmende isbreer, såkalte isstrømmer. De fleste er 10-20 kilometer brede i fronten og hver av de får tilførsel fra 50.000-100.000 kvadratkilometer store områder i sentrale deler av grønlandsisen. Massebalansen til innlandsisen på Grønland er dermed sterkt avhengig av hva som skjer med disse isstrømmene.

To forhold har endret seg de siste årene. For det første har flytende bretunger, noen flere hundre meter tykke, begynt å brekke opp. For det andre viser satellittmålinger at hastigheten til breene har blitt omtrent dobbelt så stor over de siste 5 årene. Effekten har blitt en kraftig økning i smeltingen fra innlandsisen, fra litt over 50 kubikk-kilometer i året til mer en 150 kubikk-kilometer per år.

EN AV BRESTRØMMENE som har blitt fulgt nøye er Jacobshavn Isbræ på vestkysten av Grønland. I 2002 og 2005 var det rekordstor smelting sammenlignet med målinger de siste 27 årene. Satellittmålinger viste at en isstrøm på østkysten av Grønland i 2005 strømmet med en fart på 14 kilometer i året, eller i snitt nesten 40 meter i døgnet! I 2005 smeltet fronten på den samme breen tilbake 5 kilometer, et snitt på 14 meter per døgn. Smeltingen tilsvarer en økning i havnivået på 0,15 mm i året. Økt bresmelting fører til at mer smeltevann trenger ned gjennom ismassen og ned til undersiden av breen, noe som igjen fører til mindre friksjon mellom isen og underlaget og dermed økt hastighet i breen. Denne mekanismen fører også til at de flytende bretungene brekker av.

Satellittmålinger har også blitt brukt til å måle endringer i breoverflatens høyde og dermed massebalansen eller volumendringer på grønlandsisen. Over 2000 meter over havet, på et areal som tilsvarer 70% av arealet på innlandsisen, økte høyden med gjennomsnittlig 5-6 cm i året i perioden 1992-2003. Mønsteret viste imidlertid regionale forskjeller, med en vekst på 10-20 cm i året i sørvest og i noen områder på den østlige delen av innlandsisen.

I noen områder, spesielt i lavereliggende områder i vest, ble imidlertid breoverflaten 25-30 cm lavere i snitt per år. Langs ytterkanten av innlandsisen, hovedsakelig på isstrømmer langs kysten, ble imidlertid isoverflaten i snitt mer enn 1 meter lavere per år. Dette skyltes en kombinasjon av økt brehastighet og økt smelting. Deler av den sørlige delen av grønlandsisen, også nær kysten, synes imidlertid å bli tykkere, trolig som et resultat av økt vinternedbør.

NÅR MAN TAR HENSYN til de nye dataene fra Grønland, bidrar grønlandsisen med 0,5 mm i året til den globale havnivåstigningen. Av dette bidrar økt brehastighet med over to-tredeler, noe som fører til en dobling av tidligere estimater av global havnivåstigning. Det er derfor nødvendig at man følger nøye med i hva som skjer på Grønland, både med hensyn til endringer i isvolum og brehastighet. Til slutt kan man spørre seg hvor de som bygger hus og hytter i strandkanten og de som har bestemt plasseringen av operaen i Bjørvika har vært i geografitimene...

 Kronikk i Dagbladet, 07.05.2006