Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Isbreenes skjulte skatter

Den globale oppvarmingen fører til at unike kulturskatter kommer for dagen nå som breene og snø-/isfonnene i høyfjellet smelter og blir mindre. Interessante funn av forhistoriske gjenstander er gjort både i Norge og utlandet.

Av: Professor Atle Nesje, ved UiB og Bjerknessenteret for klimaforskning

Etter 2000, og særlig de siste tre årene, er det gjort mange arkeologiske funn, som følge av den sterke nedsmeltingen av snøfonnene og breene. Mange av disse funnene stammer fra middelalderen. Den eldste gjenstanden som hittil er funnet ved isfonner i Norge er en 3400 år gammel lærsko. Den ble funnet på nesten 2000 meters høyde ved fjelltoppen Kvitingskjølen i Jotunheimen høsten 2006.

Forhistoriske jaktvåpen

Blant de mer vanlige funnene er pilspisser, pilskaft og skremmepinner, som har vært brukt i forbindelse med jakt og fangst på rein.  Snø- og isfonner i høyfjellet har vært attraktive områder for villreinjakt i uminnelige tider. Om sommeren trakk reinen opp i høyden for å slippe unna insektene. Funn av buestillinger ved fonnene viser at jegere har etterstrebet å skaffe seg korte skuddhold.

2006 mottok arkeologiske myndigheter et femtitalls historiske gjenstander fra områder i Oppland som tidligere var dekket av is og snø. På Søre Dalafonn er det blitt funnet tekstilrester som viste seg å være et vevd tøystykke fra middelalderen. I tillegg er det funnet pilspisser med skaft og rester etter skremmepinner, som ble brukt i forbindelse med massefangst. Mange av funnene er godt bevarte.Mens arkeologer vanligvis har å gjøre med pilspisser av stein, bein eller jern, dukket det opp pilskaft med godt bevarte surringer, og i noen tilfeller med styrefjær bevart etter 1000-1500 år i isen.

 
 
Originale skremmesystemer satt opp der de ble funnet i 2006. I toppen av stikka var det festet noe som beveget seg i vinden. Reinen ble skremt av slike bevegelser og ble ledet dit jegerne lå gjemt. Slik skremmesystemer er datert tilbake til perioden 80 – 260 e. Kr. Foto: Espen Finstad, Oppland fylkeskommune.

 

 

Ismannen fra Tyrol

 

I løpet av de siste tiårene har det kommet stadig nye rapporter om arkeologiske funn fra isbreer og fonner rundt i verden. Funnene viser at mennesker og dyr har utnyttet områder med snø- og isdekke i tusener av år. Stor oppmerksomhet fikk denne typen funn først da ”ismannen Ötzi” fra slutten av yngre steinalder bokstavelig talt kom for dagen i Syd-Tyrol i 1991. Ötzi ble funnet i nærheten av en fjellovergang i mer enn 3000 meters høyde, og sammen med ham lå et imponerende arsenal av avansert steinalderteknologi –  som klær, våpen, beholdere, ildslagningsutstyr, utstyr til trearbeid og medisinplanter. Selve liket var så godt bevart at funnet først ble etterforsket som et mistenkelig dødsfall.

 
Steinaldermannen Øtsi. Fremdeles frossen i breen før den ble fraktet ut i 1991 (fFoto: Helmut Simon.


Forhistoriske kulturer

Også i Canada har man avdekket en rekke funn av arkeologiske gjenstander i breer og fonner de siste årene. Det dreier seg i stor utstrekning om jaktvåpen i form av pilspisser og spydspisser, men også om organisk materiale som levninger av villrein og villsau, samt ekskrementer fra villrein. Bevaringsgraden er ofte forbløffende god – trevirke, lær og tekstiler er intakte. Nedfryste organiske gjenstander fra breer og fonner gir derfor detaljert kunnskap som arkeologer knapt kan få fra andre deponeringskontekster. ”Ötzi” gav oss således kjennskap til en 5000 år gammel verden vi før 1991 bare ante eksisterte.

De varme 1930-årene

Det har lenge vært kjent at breer og fonner også i Norge kan gi interessante arkeologiske funn. I slutten av 1930-årene var det flere somre med sterk snø- og bresmeltning, og det ble den gang gjort en del funn av forhistoriske jaktvåpen på og ved snøfonner, blant annet i Oppdal. Mens funnene fra 1930-årene hadde et tidsmessig tyngdepunkt i perioden fra vikingtid til 1700-årene, viste det seg på 2000-tallet at det var en overvekt av eldre funn, mange av dem fra folkevandringstiden (350-550 e.Kr.). Det kan bety at fonnene var mindre i folkevandringstiden enn i den etterfølgende perioden.

Dagsaktuell klimakunnskap

De arkeologiske gjenstandene er ikke bare unike kulturskatter, men gir viktig informasjon om størrelsen til breene og dermed klimaet i fortiden sammenlignet med i dag. Skofunnet fra Kvitingskjølen tyder på at det ikke har vært så små breer i Jotunheimen som nå, siden bronsealderen. De mange funnene fra folkevandringstiden indikerer også at vi må langt tilbake i forhistorisk tid for å finne paralleller til dagens små fonner og breer. Dette understreker alvorligheten i den globale oppvarmingen, som fører til nedsmelting av breene i mange ulike områder i verden

Relevant materiale:
Poster: Ut av isen:
Oppland fylkeskommunes temaside om Arkeologi og klima