Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Kjemper for bedre klima

Professor Sigbjørn Grønås trengte å ha noe å gjøre mens han var syk. Resultatet ble en 500-siders bok om klima.

Nå har boken «Hvordan klimaet kan endres – en innføring» fått stive permer, og er klar for å bli lest. Men akkurat det tenkte ikke Sigbjørn Grønås så mye på mens han skrev den.
- Jeg hadde kreft, og var sykemeldt. Dermed begynte jeg å skrive litt hjemme, forteller Grønås, som nå er professor emeritus ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen.
Professoren i meteorologi har i mange år formidlet forskning om klimaspørsmålet, både i avisartikler og som redaktør for ny forskning i tidsskriftet Cicerone (dagens Klima).

Sigbjørn Grønås la først klimaboken ut gratis på nett. Nå har instituttet trykket den opp for å selge den til klimainteresserte.


- Det har vært flere som har oppfordret meg til å skrive bok. Jeg begynte med å sammenfatte tidligere artikler, men oppgaven ble mye mer omfattende enn jeg hadde innbilt meg, forteller han.

La boken ut på nett

Grønås hadde ikke tenkt på verken finansiering eller publisering da han gikk i gang. Da han sendte den ferdige boken inn til et forlag, mente de at det ikke ville være noe å tjene på den. Dermed la han boken ut på Bora, et åpent arkiv ved UiB.
- Etter hvert bestemte instituttet seg for å trykke opp noen eksemplarer, forteller forfatteren.
Trykkingen er det nemlig Geofysisk institutt som har finansiert.
- Jeg mener boken er svært god og gir en glimrende innsikt i sentrale klimaspørsmål for lesere som ikke har naturvitenskapelig bakgrunn. Boken gir en balansert framstilling av stoffet i og med at den er oppdatert på nyere forskningslitteratur, samtidig som den er forankret i teorigrunnlaget for disiplinene som utgjør den naturvitenskapelige klimaforskningen, sier instituttleder Nils Gunnar Kvamstø som en forklaring på det. 

Grønås selv ser for seg at boken kan passe for studenter som vil sette seg inn i den vitenskapelige bakgrunnen for klimaendringene. Andre som vil vite mer om klimaspørsmålet kan nok helt sikkert ha nytte av den også.
- Den har bakgrunnsstoff innen meteorologi, oseanografi og hydrologi, i tillegg til at jeg har tatt med litt om klimamodeller. Boken er inndelt i åtte deler, de to mest sentrale er en som tar for seg ulike måter klimaet kan endres på, og en som handler om klimahistorien, forteller han.

Besteforeldreaksjonen

Boken er en ren innføring i det naturvitenskapelige grunnlaget for klimaforskning, og sier ingenting om politiske løsninger. Det betyr likevel ikke at Sigbjørn Grønås ikke har meninger om det.
- Nå har jeg blitt aksjonist, og er opptatt av hvordan en skal få gjort noe med klimaet, sier professoren, som er aktiv i Besteforeldreaksjonen, et tverrpolitisk nettverk som ser den globale oppvarmingen som en etisk utfordring og et spørsmål om rettferdighet mellom generasjonene.

Han er svært skeptisk til norsk klimapolitikk, slik den er uttrykt i klimameldingen og klimaforliket i Stortinget.
- Klimameldingen prøver å gjøre norsk klimapolitikk vakrere enn den er. Ambisjonen er å redusere norske utslipp med 6 – 10 prosent innen 2020, basert på nivået i 1990. Men politikerne får det til å høres ut som om vi skal redusere med 30 prosent. De driver med en talltriksing som jeg ikke liker, sier Grønås.
Han maner til handling mot menneskeskapte klimaendringer.
- Det ser ut som om politikerne tar klimaproblemet på alvor, men de har ikke fått det inn i hjertet, og er ikke bekymret. Folk får inntrykk av at myndighetene ikke gjør noe, og da tenker de at det ikke er så farlig.
Grønås mener noe av det viktigste er å få til en tilstrekkelig høy nok avgift på fossilt drivstoff.
- Det må skje over tid, og så kan markedet løse problemet når det lønner seg å utvikle fornybar energi.
Hans håp er at USA og Kina kan gå foran med en slik avgift.
- Så kunne de tvunget andre til å innføre den også, sier han.

Demonstrant

En gang i måneden demonstrerer han på Torgalmenningen, sammen med andre klima-engasjerte besteforeldre. De prøver også å få klimaet til å bli en del av valgkampen gjennom Klimavalg 2013, en allianse av mer enn 52 organisasjoner som krever at Stortinget tar generasjonsansvaret på større alvor.
- Jeg har en drøm om å skrive bok om den politiske siden ved klima. Da vil jeg kalle den «Det kollektive selvmordet», sier forfatteren.
Han er bekymret for at de globale utslippene øker, til tross for enigheten om at de skal ned.
Til høsten kommer ny rapport fra FNs klimapanel, noe Grønås ser frem til.
- Det blir en ny giv for klimakampen. Politikken kommer ikke til å forandres før vi får en folkereisning. Det vil vi få før eller siden, men da kan det være for sent, sier Sigbjørn Grønås.

Slik ser boken ut.