Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Klimaendringer alene forklarer ikke vårt ekstremvær

Storm i Bergen, januar 2015. Foto: Jerry Tjiputra

Klimaendringer alene forklarer ikke vårt ekstremvær

Svingninger i vintertemperaturer de siste 30 årene må i hovedsak forklares med naturlige variasjoner.

Først publisert i Aftenposten Viten 10. mai 2016

Hetebølgen i Russland i 2010, flommen på Vestlandet i 2014, den pågående tørken i California, og kuldeperioder verden rundt – skyldes dette global oppvarming?

Uvær har hjemsøkt jorden til alle tider. Uvær er det normale, selv om de som står midt opp i et ragnarok av vind og vann eller tørke gjerne vil mene noe annet. Media likeså. Også forskere kan bli dratt inn i samme spiralen.

Men det bør utvises edruelighet med entydig å påpeke at et klima i endring er opphavet til alle varianter av ekstremvær.

I de siste årene har mange forskningsartikler og medieoppslag pekt på at issmeltingen i Arktis kan gi ekstremvær i nord. Det er vitenskapelig bevist at menneskelige utslipp av klimagasser har bidratt til global oppvarming, og bidraget er spesielt synlig i nordområdene.

Men i hvilken grad og med hvilken styrke, hyppighet og varighet ekstremværet kan knyttes til endringene i arktisk klima, er et åpent spørsmål.

Komplisert realitet

I teorien kan den raske oppvarmingen i Arktis og tilhørende issmelting påvirke været. Den sterkere oppvarmingen i nord svekker temperaturforskjellen mellom Arktis og tropene, og det er denne temperaturforskjellen, kombinert med jordens rotasjon, som styrer atmosfærens høytrykk og lavtrykk.

Fra Middelhavet og nordover transporterer høytrykk og lavtrykk varme mot Arktis. Omtrent like over hodene våre, rundt 60 grader nord, bukter en jetstrøm seg rundt jorden med kald luft nord for strømmen og varm luft sør.

Jo svakere temperaturforskjellen er mellom nord og sør, desto svakere er jetstrømmen. Skulle jetstrømmen bli liggende stabilt over en lengre periode, vil dette gi lav- og høytrykk som blir liggende i ro, med uvanlig høye eller lave temperaturer som resultat.

Teoretisk sett kan derfor issmeltingen i Arktis gi både mer kulde om vinteren og mer varme om sommeren hos oss. Men i realiteten er naturen mye mer komplisert.

Naturlige variasjoner

Grunnen er at været består av en rekke komponenter i et komplekst system av tilbakevirkende årsaker og virkninger. Virkningen av klimaendringene kan være vesentlig forskjellig på land sammenlignet med på havet, eller i tropene sammenlignet med polare områder.

Derfor er det er svært vanskelig å vite hvordan endringer i én komponent over ett område, vil påvirke andre komponenter over samme eller andre områder.

I en ny studie fra Bjerknessenteret viser vi at svingninger i vintertemperaturer på våre breddegrader de siste 30 årene i hovedsak må forklares med naturlige variasjoner. I denne perioden har de naturlige variasjonene fra ett år til et annet vært over 10 ganger større enn den langsiktige oppvarmingen de siste 30 årene.

Den store, naturlige variasjonen gjør at identifikasjon og tallfesting av årsak-virkning-forhold mellom endringene i arktisk klima og ekstremvær på våre breddegrader blir enda mer krevende.

Bør være forsiktig med å spekulere

Kan de kuldebølgene vi opplever på vinterstid på våre breddegrader forklares med issmeltingen og oppvarmingen i Arktis? Nei, konkluderer studien vår. Vi viser at selv om det finnes en sammenheng mellom issmelting i Arktis og kuldeperioder i Europa og Asia, så er det hovedsakelig de naturlige variasjonene i klimaet som forårsaker den kulden.

Støttet av en rekke publikasjoner konkluderer vi med at vi bør være forsiktige med å spekulere i at endringene i arktisk klima gir ekstremvær hos oss.

Over tid, det vil si over en periode på flere tiår, kan langsiktige klimaendringer i Arktis forskyve værbildet på våre breddegrader. Men enn så lenge har bidraget fra klimaendringene til det daglige været vært beskjedent.

 

Kilde: S. Sorokina, C. Li, J. Wettstein, og N.G. Kvamstø, 2016: Observed Atmospheric Coupling between Barents Sea Ice and the Warm-Arctic Cold-Siberian Anomaly Pattern. J. Climate, 29, 495–511.