Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Klimaforskernes krystallkule

Hvordan kan man si noe om hvordan klimaet blir om 100 år når man ikke engang er i stand til å varsle været en uke frem i tid?

Av: Anne Britt Sandø forsker ved Nansen senter
for miljø og fjernmåling, og Bjerknessenteret
for klimaforskning, først publisert i Bergens Tidende 14.07.08


Klimaet er i endring. Jorden blir varmere. Skyldes dette naturlige variasjoner eller menneskeskapte utslipp av drivhusgasser? Hvordan blir klimaet i fremtiden, og hvordan kan vi si noe om dette? Klimaet har variert til alle tider!Og det lenge før menneskene begynte å bruke kull, olje og gass. Dette er noe vi stadig hører som argument mot menneskeskapt oppvarming. Det er også vanlig å vise til områder som har hatt høyere temperatur tilbake i tid, som et argument for at vi i dag ikke har global oppvarming.

Tilstrekkelig?

Er dette tilstrekkelige argumenter for å slå fast at vi i dag ikke har
en menneskeskapt global oppvarming? Stikkord for forståelsen av klimaet er observerte endringer i tid og rom. De brå temperaturendringene man snakker om i forbindelse med tidligere istiders slutt strakte seg over perioder på omtrent 5000 år. Dette er en kort periode sammenlignet med istidenes varighet på rundt 100.000 år, men samtidig en lang periode sammenlignet med de siste 100 årene da jorden er blitt rundt 0,7 grader varmere. Det spesielle med dagens situasjon er derfor at oppvarmingen skjer raskt, og mye raskere enn selv de raskeste overgangene mellom kalde istider og varme mellomistider.

Vær og klima

Det er også nødvendig å betrakte gjennomsnittet av temperaturer for jorden når vi snakker om global oppvarming. Dette da lokale temperaturer påvirkes langt sterkere av naturlige variasjoner i klimaet
enn global temperatur.

Hvordan kan man si noe om hvordan klimaet blir om 100 år
når man ikke engang er i stand til å varsle været en uke frem i tid?
Det er her viktig å skille mellom vær og klima. Vær er temperatur,
nedbør, vind og lignende slik som vi opplever det dag for dag. Klima
er beskrivelse av gjennomsnittsværet på et sted eller i et område.
Så lenge det er en langtidsendring i klimaet, er det enklere å si
noe om klimaet om 100 år enn å si hvordan været blir i juli 2108.
En parallell er at norske kvinner har en forventet levealder på 81 år,
mens det er umulig å si hvor gammel en bestemt kvinne vil bli.

Tillit til modellene

Har vi tillit til klimamodellene? For å kunne si noe om dette er det viktig å undersøke hvor godt modellene beskriver det klimaet vi har hatt frem til i dag. Modellene blir derfor kjørt for perioder hvor det ytre pådrivet, altså forskjellen mellom energi innstrålt til jorden og energi strålt tilbake til verdensrommet, er kjent. Dette pådrivet er skapt av forhold som kan være naturlige (endret solstråling, støv fra ulkanutbrudd) eller menneskeskapte (utslipp av drivhusgasser og sotpartikler).

Kraftig økning

Modellene kan så kjøres i tur og orden med naturlige ytre pådriv, med menneskeskapte ytre pådriv, og med begge samtidig. Det er den sistnevnte kombinasjonen som forventes å ligge nærmest det klimaet vi observerer. Dette er også tilfellet. Vi kan derfor ikke gjenskape de observerte temperaturvariasjonene med bare å bruke naturlige eller menneskeskapte pådriv. De menneskeskapte pådrivene klarer for eksempel ikke å reprodusere den varme perioden midt i forrige århundre, mens de naturlige pådriverne ikke klarer å reprodusere den kraftige økningen i temperatur de siste tiårene.

Oppvarming/nedkjøling

100 år med global oppvarming og 10 år med global nedkjøling? Skulle ikke temperaturen ha fortsatt å stige ettersom atmosfærens innhold av CO2 øker år for år? Det årlige bidraget til temperaturen fra CO2 er bare noen hundredels grader, og er relativt lite i forhold til bidraget fra de naturlige variasjonene som gjerne kan være et par tidels grader over noen år. En vesentlig forskjell mellom CO2 og naturlige variasjoner er at bidraget fra førstnevnte hele tiden er positivt og akkumuleres år for år mens bidraget fra sistnevnte skifter fortegn.

Variasjoner

Over en tiårsperiode kan derfor de naturlige variasjonene maskere
menneskeskapt klimaendring.For lange tidsperioder – for to tiår
og mer – vil den menneskeskapte oppvarmingen dominere.
Får så modellene med seg disse opp- og nedturene i temperatur?
Både ja og nei.

Klima er som nevnt en beskrivelse av en gjennomsnittstilstand.
Siden klimamodellene ikke bruker informasjon fra observert
klima når de kjøres, kan ikke klimamodellene beskrive det været vi observerer.
Men, siden de mestkarakteristiske prosessene i klimasystemet
er med i modellene, vil de likevel ha mye av det samme
variabilitetsmønsteret som vi observerer.

Modellene gir derfor – i tråd med observasjonene – at det vil
være perioder med både økende og avtakende temperatur. Man
kan derfor ikke argumentere for at modellene svikter i sine prediksjoner på lang tidsskala med henvisning til de siste årenes stagnasjon i temperaturutviklingen. Jevnlige nedganger i temperaturen er både forutsagt og de kan forklares.

Det beste vi har

Klimamodellene er det beste verktøyet vi har. Modellene reproduserer i stor grad de sakte temperaturvariasjonene siden målingene startet midt på 1800-tallet. Dette er ikke ensbetydende med at modellene er erfekte eller at vi forstår alle prosessene i jordens klima, men modellene er det beste vi har til å si noe om fremtidens klima. Det store antallet simuleringer som nå er tilgjengelig, sammen med stadig fl ere observasjoner, utgjør et kvantitativt grunnlag for å beregne sannsynligheter for mange aspekter av fremtidige klimaendringer.

Lang horisont

For de mest sannsynlige utslippsscenariene,gir modellene en global temperaturøkning i løpet av dette århundret på mellom 2 og
4 grader. Hundre år er selvsagt en lang tidshorisont, og motivasjonen for å gjøre noe drastisk med utslippene nå vil for mange være liten. Forandringene vil imidlertid merkes lenge før dette, og med tanke på hvilke konsekvenser selv en moderat temperaturøkning kan få, er det nødvendig å redusere utslippene nå.