Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

- Klimakvoter handler om rasjonering

Senioranalytiker Endre Tvinnereim fra Point Carbon sammenlignet kvotesystemet med rasjonering under krigen, på møte i Klimaforum i Bergen nylig.

Av: Jill Johannessen

Rasjonering oppstår når det er knapphet på et gode og det er politisk vilje til å sikre en rettferdig fordeling. I dag er det menneskenes utslipp av klimagasser som har satt i gang prosesser som går så hurtig at vi kan få problemer med å tilpasse oss et nytt klima på jorden. Derfor trenger vi et system for kvotehandel som presser ned CO2-utslippene, men sier Tvinnereim, kvoter er bare ett av flere virkemiddel for å bremse den globale oppvarmingen. Andre virkemidler er økning av forskning og utvikling, adferdsendringer og bevaring av regnskog, som kan trenge andre mekanismer i følge Tvinnereim.

En klimakvote er en omsettelig tillatelse til å slippe ut ett tonn av klimagassen CO2. Kvotesystemet skal sørge for tilsvarende utslippsreduksjon i Norge eller utlandet. Kvotesystemet var innført i regi av FN under Kyoto-protokollen og må følge FNs klimapanels anbefalinger for utslippsmål.

Kvoter på menyen

Tvinnereim gjorde sitt beste på utdanne forsamlingen i Klimaforum, bestående av i hovedsak representanter fra næringslivet, men også fylkeskommunen og forskere var tilstede. Han gjorde det klart at vi må skille mellom klimakvoter og klimakreditter, og mellom lovpålagte og frivillige kvoter eller kreditter. Kvoter inngår i et kvotehandelssystem med et tak på antallet kvoter, og dette taket skal senkes over tid. Kreditter er prosjektbaserte og er ikke begrenset til et fast antall prosjekter eller kreditter. Det er med andre ord kvotene det er knapphet på. EU bestemte å innføre sitt eget interne kvotehandelssystem for å nå EUs Kyoto-mål og ble igangsatt i 2005. Systemet omfatter bortimot 12 000 insallasjoner eller virksomheter, som til sammen står for om lag halvparten av EUs CO2 utslipp (2.1 mrd tonn/år).

- Kvotesystem under Kyoto ble først introdusert i år og håpet er at internasjonale forhandlinger frem til København-møtet neste år vil føre fram slik både USA og Kina vil følge med etter 2012, sier Tvinnereim som ikke er så bekymret for USA. Med presidentskifte føler han seg sikker på at det vil ble store endringer i USA hvor et kvotehandelssystem vil bli innført og bli større enn i Europa.

Den grønne utviklingsmekanismen

For å kunne innlemme utviklingsland i kvotemarkedet under Kyoto-protokollen fra 1997 ble det innført prosjektbaserte kreditter som skal gi bærekraftig utvikling i Sør. Prosjektene under ordningen Den grønne utviklingsmekanismen (Clean Development Mechanism/CDM) skal være FN-sertifisert, men kan selges av private tilbydere. Dette kan være prosjekter som bygger fornybar energi som biomasse, vindmølleparker eller vannkraft hvor en ellers ville ha satset på forurensende energikilder som gass- eller kullkraftverk.

- En viktig del av CDM-prosedyrene er å dokumentere hvordan utslippsnivået blir lavere med prosjektet enn uten, og hvordan inntektene fra kredittsalg fører til utslippsreduksjoner som ellers ikke ville ha funnet sted, sa Tvinnereim.

Etterspørselen etter CDM kreditter er størst i EU, Japan og land med Kyoto-forpliktelser, men det finnes begrensninger, hevdet Tvinnereim , det er ikke slik at bedrifter som er omfattet av kvotehandelssystemet kan dekke forpliktelsene sine ved kun å bruke kreditter.

Etterspørselen etter frivillige kreditter som ikke er en del av Kyoto er størst i USA. Disse alternative prosjekttypene går under navnet Verified emissions reductions (VER) . De er ikke FN-godkjente og forbindes derfor med mer usikkerhet, men man kan finne for eksempel skogprosjekter som vanskelig kan verifiseres innenfor de strenge reglene innenfor FN systemet.

Fra kartlegging til kontroll

Noen skeptiske røster i salen lurte på om ikke kvotekjøp var å kjøpe seg fri fra forpliktelser til å kutte egne klimagassutslipp. De viste til at hver gjennomsnittsnordmann slipper ut ca. 11 tonn CO2e i året, noe som må kraftig ned om vi skal nå våre mål om utslippsreduksjoner og dermed bidra til å bremse den globale oppvarmingen.

I sitt innlegg om BKK, som er omfattet av lovpålagte kvoter, uttrykte krafthandler Svenn Rogne stor tro på at kvotesystemet virker.

- CO2 prisen har stor betydning på kraftprisen og kraftporteføljen til BKK, sa han, og fortsatte. Tidligere visste vi ikke størrelsen på våre CO2 utslipp, nå må vi holde rede på utslippene. For å kunne søke om kvoter har vi vært igjennom en kartlegging av våre utslipp, anlegg må godkjennes med mer. Utslipp som ikke dekkes av tildelte kvoter fra SFT må vi kjøpe, som utgjør cirka 5 millioner kroner i året. Bruker vi mer enn dette blir vi bøtelagt. Dette er virkelige penger vi snakker om og er et klart insentiv til å få ned utslippene. I hovedsak er det varmeanleggene i BKK som står for utslippene, vannkraftproduksjon er som kjent CO2 nøytral.

Kvotemarkedet og energimarkedet henger med andre ord tett sammen. Med et fast antall kvoter som er synkende vil ren energi gjøre gass og kullkraftverk mindre konkurransedyktige. I EUs kvotehandelssystem utgjør kraftsektoren 60 prosent.

SFT inn på kvotemarkedet

I Norge er 110 bedrifter omfattet av kvotesystemet under Kyoto-protokollen, og det er det særlig offshore industrien som er regulert. Det er SFT som er kvotebanken, dvs. som utsteder, kontrollerer og tar imot kvoter til oppgjør. Nytt fra høsten av er at SFT skal begynne å selge frivillige kvoter. Denne ordningen skal gi private personer, organisasjoner og bedrifter mulighet til å kjøpe kvoter av SFT for å kompensere for egne klimagassutslipp. Og i følge en undersøkelse utført av SFT er det et stort potensielt marked for frivillige klimakvoter.

- Fire av ti nordmenn sier at de er interessert i å kjøpe klimakvoter, hevdet informasjonsrådgiver i SFT Audun Garberg under sitt innlegg i Klimaforum.

Innledere i KlimaforumFra venstre: Svenn Rogne, BKK, Endre Tvinnereim, Point Carbon og Audun Garberg, SFT svarte på spørsmål fra publikum.


Les mer om kvoter på SFT her .
Les mer om Point Carbon her .

Se Klimaforum på webcast her.