Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Klimasvar til Fjellskaar

Eystein Jansen og Helge Drange svarer Willy Fjeldskaar i På høyden: Fjellskar har tidligere kritisert Bjerknessenterets formidling av dagens og framtidig havstigning.

Av: Direktør Bjerknessenteret Eystein Jansen og professor Helge Drange Nansensenteret og Bjerknessenteret

Les Fjellskaars innlegg På høyden her .

Havstigning

Fjeldskaar hevder at nye analyser av tidevannsmålinger viser at havstigningen er ca 1 mm per år, og at det er ingen tegn til stigende trend. Videre trekker Fjeldskaar i tvil havstigningen som er observert fra satellitt med et sitat som tillegges dagens kunnskapsstatus og FNs klimapanel IPCC.

Påstanden om en havstigning på ca 1 mm per år er upresis da Fjeldskaar ikke oppgir hvilken tidsperiode denne verdien skal gjelde for. Påstanden om at havstigningen ikke er akselererende er i beste fall misvisende. Påstanden om satellittmålingene er også misvisende da sitatet er hentet fra Wikipedias beskrivelse (en.wikipedia.org/wiki/Sea_level_rise) av den forrige IPCC-rapporten fra 2001. Den siste – og mest oppdaterte – rapporten kom som kjent i 2007.

2001-rapporten inkluderer bare 6 år med satellittobservasjoner. For perioden 1993-2003 – som dekkes av 2007-rapporten – er havstigningen basert på satellittobservasjoner på 3.1±0.7 mm per år. Det er vanskelig å fullt ut tallfeste alle bidragene til usikkerhetene, så det kan ikke utelukkes at den reelle usikkerheten er større enn 0.7 mm per år.

Tidsperiode for havstigning

For det 20. århundre, konkluderer IPCC (2007) med at den globale havstigningen var på 1.7±0.5 mm per år. Samtidig er det godt kjent – og utfyllende diskutert av IPCC – at havstigningen varierer i tid. Det er derfor misvisende å sammenligne tall for havstigningen, som IPCCs verdier på 1.7 og 3.1 mm per år viser, uten at tilhørende tidsperiode oppgis.

IPCCs verdi for havstigningen i det 20. århundre er for øvrig identisk med Holgate (2007), henholdsvis 1.7±0.5 og 1.74±0.17 mm per år, selv om Fjelskaar viser til sistnevnte publikasjon i sin argumentasjon for at havstigningen er på ca 1 mm per år. Vi stiller oss uforstående til dette.

Havstigning etter 1993

To meget sentrale spørsmål knyttet til global havstigning er i hvilken grad stigningen etter 1993 på rundt 3 mm per år er unik, og om denne stigningen støttes av observasjoner som ikke inkluderer informasjon fra satellitt.

Grunnet variasjoner i havstigningen, har det sannsynligvis vært perioder i det 20. århundre med en havstigning tilsvarende den som er observert med satellitt etter 1993. Men det er ingen tvil om at det har vært en gradvis økning av havnivået i det 20. århundre. I 2007-rapporten, kapittel 6, vises det videre til at det ikke har vært en tilsvarende økning av havnivå som i det 20. århundre på mer enn tusen år. Akselererende havstigning er også konklusjonen til Jevrejeva med flere (2008) basert på rekonstruert havstigning siden år 1700. Det er derfor god støtte for å konkludere med at langtidsendringen av havnivået er akselererende.

Analyser som bare benytter informasjon fra tidevannsmålinger gir gjerne en mindre havstigning etter 1993 enn stigningen fra satellitt. Som diskutert i 2007-rapporten, kan denne forskjellen skyldes både måle- og metodemessige årsaker. Det er interessant at Jevrejeva med flere (2006 og 2008), basert på valg av statistisk analyse av kun tidevannsmålinger, får verdier som er helt i tråd med global havstigning observert fra satellitt. Det er derfor ikke nødvendigvis et misforhold mellom global havstigning observert fra satellitt og tradisjonelle tidevannsmålinger for perioden etter 1993.

– Neglisjerer ikke litteratur

Oppsummert er Bjerknessenterets formidling om global havstigning i samsvar med siste IPCC-rapport. Vi kan derfor ikke se at Bjerknessenteret neglisjerer eksisterende litteratur, som Fjeldskaar hevder. Vi vil heller påstå at Fjeldskaar er meget selektiv når han helt overser diskusjonen om havstigning i siste IPCC-rapport, men velger å bruke et upresist sitat fra 2001-rapporten og tildels feilaktige konklusjoner fra et utvalg publikasjoner til støtte for sin argumentasjon.

Fjeldskaar stiller også spørsmål ved Bjerknessenterets framskrivinger av havnivå. Bjerknessenteret bruker her ikke de tabulerte verdiene gitt i siste IPCC-rapport (se tabell SPM.3). Grunnen til dette er at IPCC ikke gir fullverdige projeksjoner for framtidig havstigning; IPCC sier selv at de tabulerte verdiene ikke angir sannsynlighet, heller ikke et beste estimat eller en øvre grense for framtidig havnivåstigning (se for eksempel Summary for Policymakers). Eksempelvis er mulige bidrag fra dynamiske endringer i isdekkene på Grønland og i Antarktis ikke inkludert i tallene fra IPCC.

Det er derfor misvisende når Fjeldskaar skriver at Bjerknessenteret gir 2-3 ganger høyere endring enn IPCCs prognoser. Fjeldskaar skaper her et feilaktig inntrykk av at det er stor forskjell mellom våre og IPCCs tall. Det korrekte er at de elementene som modelleres i IPCC-rapporten er i overenstemmelse med våre tall. Vi har tidligere redegjort for dette i Klima 4/2007.

Én meters havstigning

Bjerknessenteret har presentert verdier for mulig havstigning langs Norges kyst. Disse beregningene baseres på en meget enkel modell, se Klima 2/2007. Modellen gir en havstigning som er i tråd med observert havendring langs norskekysten over de siste 100 år. Inkluderes usikkerheter, gir denne modellen at havstigningen kan komme opp i én meter i løpet av dette hundreåret i de delene av landet hvor landhevingen er liten (det vil si langs Sør- og Vest-Norge). Nedre grense for havstigningen i samme område er estimert til å ligge rundt en halv meter.

Bjerknessenteret arbeider, som andre forskningsinstitusjoner, med å forbedre modelleringen av og redusere usikkerheten til framtidig havstigning. Det er derfor slik at framtidig havstigning, som scenarier for andre klimaparametere, vil kunne endres noe ettersom kunnskapsgrunnlaget forbedres.

Vi håper dette svarer på Fjeldskaars kritikk av Bjerknessenterets scenarier for havnivå langs Norskekysten. Som det framgår over ser vi ikke på disse anslagene som de endelige, men heller som et av de første estimatene av framtidig havstigning langs vår kyst. Resultatene er basert på dagens kunnskap og gir perspektiver som indikerer at dette er et problem som samfunnsplanleggingen må forholde seg til.