Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Sykkelrushtid i København. Foto: Mikael Colville-Andersen via Wikimedia Commons

København og det gode eksempelet

Den danske hovedstaden kombinerer vekst og utvikling med reduksjon av CO2-utslipp, med et mål om å bli den første karbonnøytrale hovedstaden i verden. Mannen bak Københavnprosjektet kommer til klimatilpasningskonferansen i Bergen i august.  

Body

I april for fire år siden vedtok Københavns bystyre et ambisiøst mål – at København skal bli verdens første karbonnøytrale hovedstad innen 2025.

Ifølge Jørgen Abildgaard som leder arbeidet med Københavns klimaplan mot 2025, viser  de siste CO2-beregningene at utslipp i 2015 var på 1,45 million tonn CO2. Dette er en reduksjon på 38 prosent sammenlignet med ti år tidligere, i 2005, og en reduksjon på 12 prosentpoeng sammenlignet med 2014.

”Som hovedstad kan og må København ta sin del av ansvaret for klimaendringer. Samtidig vil vi vise at det er mulig å kombinere vekst, utvikling og økt livskvalitet med reduksjon av CO2-utslipp, slik at vi innen 2025 kan kalle oss verdens første karbonnøytrale hovedstad. For å nå dette målet må vi finne nye løsninger langs veien. Slike løsninger kan bare utvikles i tett samarbeid med ekspertise fra industri, forskningsinstitusjoner og københavnere som bruker byen hver dag”, skriver Abildgaard i en epost til Bjerknessenteret. 

Lærdom i gode eksempler

I august er Bjerknessenteret vertskap for den fjerde nordiske konferansen om klimatilpasning. På talerlisten står ledende politikere fra regjering, byer og regioner, og ledende forskere fra institusjoner innen forskning på klimatilpasning.

Les også: Paris gir nytt giv for klimatilpasning

Konferansen samler både forskere og utøvere innen klimatilpasning med et særlig nordisk perspektiv.

–Vi har hastverk med å forme et mer tilpasset og mindre karbonavhengig samfunn, noe som skaper et behov for forskning på spesifikke lokale, regionale og nasjonale problemstillinger, samtidig som vi kan lære fra de gode eksemplene i våre naboland. De nordiske land har mange fellestrekk rundt hvordan samfunnene økonomisk, sosialt og kulturelt er organisert,  og står overfor mange av de samme utfordringene. Dette peker mot felles løsninger og understreker konferansens nordiske perspektiv, sier Tore Furevik, direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning

En samling av mål og initiativ

I eksemplet ved Københavns klimaplan for 2025 blir en flere spesifikke mål og initiativ samlet og satt i verk. 

Her er klimaplanen på engelsk // Her finner du hele planen på dansk 

Jørgen Abildgaard lister opp fire områder der de spesifikke målene og initiativene er samlet: Innen energiforbruk, energiproduksjon, grønn mobilitet og i byadministrasjonen. Disse initativene må settes i verk skal byen nå sitt ambisiøse mål innen 2025. 

”Noen av initiativene inkluderer ettermontering i eksisterende bygninger for å øke deres energibudsjett, å øke andelen fornybar energi ved å legge til 100 MW vindkraft, å bruke biomasse i stedet for fossilt brennstoff i energiproduksjon og fokusere på enda flere sykkelreiser og gjøre offentlig transport CO2-nøytral” skriver Jørgen Abildgaard.