– Enkelte vil påstå at vitenskap er selvopprettende, men det er feil. Vitenskapsfolk retter på den, sier Richard Telford, førsteamanuensis ved Institutt for Biologi og Bjerknessenteret.
I Nature korrigerer han og kollegaene et funn som tidligere i år også var publisert samme sted. Funnet tyder på drastiske konsekvenser av menneskelig jordbruk på struktureringen av artssammensetninger så tidlig som 6000 år siden.
I januar publiserte S. Cathleen Lyons med kollegaer en artikkel der de foreslo at forholdet av artssammensetninger var stabile i trehundre millioner år, fram til 6000 år siden. Forandringen for 6000 år siden kom angivelig som et resultat av menneskelig påvirkning. Forskerne har sett på forholdet mellom aggregerte og segregerte arter, det vil si arter som finnes og finnes ikke i det samme området.
En pågående debatt om mekanismer bak sammensetning av arter
Artikkelen til Lyons et al fikk en god del medieoppmerksomhet og passer inn i en pågående vitenskapelig debatt om driverne bak sammensetningen av biotiske samfunn, det vil si samlingen av arter innenfor et område.
Selv om førhistoriske samfunn forventes å ha hatt liten påvirkning på sine omgivelser foreslår Lyons et al. det motsatte: at biotiske samfunn var såpass skjøre at et minimum av menneskelig påvirkning fundamentalt forandret deres sammensetningsregler.
Funnene var såpass overraskende at Telford og hans kollegaer umiddelbart ba om tilgang på dataene bak undersøkelsen.
– Vi kastet et blikk på artikkelen og forsto at noe var galt. Analysen støttet seg tungt på data om artsnærvær og artsfravær, som igjen er for udetaljert til å støtte opp om denne typen påstander. Resultatet var i våre øyne ikke troverdig, og da vi fikk tilgang på dataene begynte vi med en gang å finne problemer, sier Telford.
Datasett var dupliserte, datasett for øylandskap og fastland var forvekslet, og ett datasett var snudd på hodet slik at arter registrerte som områder og områder registrerte som arter. Noen av de moderne datasettene kunne ikke sammenlignes med eldre datasett og var derfor upassende.
Krass kritikk
Enda flere problemer ble synliggjort da Telford og hans kollegaer repliserte Lyons et al. sin analyse:
– Det var problemer med bruddpunktsanalysen som de anvendte til å finne tidspunktet for forandringen i proporsjonen av aggregerte arter. Bruddpunktet er nesten nøyaktig datert til 6000 år siden, men sikkerhetsintervallet går over flere hundretusen år. Dersom vi sletter de moderne øylandskapsdataene (rundt en tredjedel av det totale datatilfanget) så forblir bruddpunktet det samme, mens sikkerhetsintervallet øker til flere millioner år. Vi gjentok analysen og fant ut at bruddpunktet kunne ha funnet sted når som helst i løpet av de siste trehundremillioner årene, om i det hele tatt. Det er rett og slett ingen beviser for at noe hendte for 6000 år siden, fortsetter Telford.
Telford og hans kolleger fant også ut at analysen bak identifiseringen av aggregerte og segregerte artssammensetninger er veldig sensitiv for datasettenes størrelse. Dette biaset kan forklare noen av Lyon et al. sine resultater.
– Forfatterne burde virkelig ha spurt seg selv om hva som lå bak dataene. De hadde tillit til sine resultater, og de kjørte noen tester, men resultatene var såpass overraskende at de burde ha sjekket veldig nøye. De fulgte rett og slett ikke godt nok med på sitt eget arbeid. Heldigvis er funnene åpne for ytterligere diskusjon, presiserer Richard Telford.
Referanser:
Telford R. J., Chipperfield J. D., Birks H. H. & Birks J. H. How foreign is the past? Nature 538, http://dx.doi.org/10.1038/nature20096 (2016).