Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Mer flommer er en forbigående trend

Våtere vintre gir mer flommer, men dette gjelder kun for en kort periode viser et nytt studie av Eivind Støren og Øyvind Paasche.


Hønefossen under 20.årsflommen i juli 2007. Flomvannet frakter med seg sedimenter som avleires og overtid danner skjermede sedimentære arkiver på bunnen av innsjøer. Foto: T.Bjørnstad/Wikimedia Commons


De store elvene i Sør-Norge har i dag et vannføringsregime som er dominert av snøsmelteflommer om våren. Når man med bakgrunn i framskrivinger fra klimamodeller antar en økning i vinternedbør de neste hundre årene, skulle dette tilsi en generell økning i flomfrekvens på grunn av fortsatt økt snømengde i fjellet.

Et nytt studie av Eivind Støren (Bjerknessetneret og UiB) og Øyvind Paasche (UiB) viser at økning i flomfrekvens er en forbigående trend og at endringer kan skje fort. Effekten av at stadig mer av vinternedbøren vil falle som regn stadig høyere opp i fjellet, vil kunne føre til en hurtig reduksjon av antall flommer.

Disse resultatene er nylig publisert i artikkelen "Scandinavian floods: From past observations to future trends " publisert i tidsskriftet Global and Planetary Change. I studiet har Støren og Paasche benyttet tilgjengelige fortidsdata for å undersøke sammenhenger mellom flomhyppighet og klimaendringer over tusenvis av år.

Klimaets påvirkning på flomfrekvens
De fleste klimamodeller viser en generell økning i nedbør på den nordlige halvkule, men nøyaktig hvordan dette vil påvirke flomhyppigheten forblir usikkert. Forklaringen på det skyldes, blant annet, at modellframskrivninger for flom ofte er basert på korte tidsserier (mindre enn femti år). Så korte tidsserier rommer derfor ikke naturlig flomvariabilitet over lengre perioder.

I Støren og Paasches studie er rekonstruert vinternedbør fra fem områder i Sørlige Skandinavia sammenlignet med to flom-arkiver fra Sør-Norge over en periode på 6000 år. Flomfrekvensen har variert kraftig over denne perioden, og selv om det er en viss usikkerhet heftet ved tidsseriene som er brukt, viser resultatene viser en ikke-lineær sammenheng mellom endringer i vinternedbør og flomfrekvens. Det vil si at relativt små endringer i vinternedbør kan gi store endringer i flomfrekvens.  

Menneskelig aktivitet
Som nevnt er de store elvene i Sør-Norge dominert av snøsmelteflommer om våren. På hundreårsskala ser vi at endringer i rekonstruert vinternedbør forklarer rundt 40% av endringene i flomfrekvens.

Et svakere samsvar mellom rekonstruert vinternedbør og flomfrekvens på kortere tidsskala viser at andre faktorer, som menneskelig aktivitet, regnstormer om sommeren og muligens også ulike dynamiske prosesser i nedslagsfeltet også påvirker flomfrekvensen, men på lange tidsskalaer har snømengden i fjellet en avgjørende betydning.

 

Referanse:
Støren, E.N., Paasche, Ø., 2014.
Scandinavian floods: From past observations to future trends.
Global and Planetary Change 113, 34-43.
http://dx.doi.org/10.1016/j.gloplacha.2013.12.002