Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Myter om klimapanel

I Norge ytrer noen få personer med forskningsbakgrunn seg kritisk til FNs klimapanel. De er i all hovedsak uten egen publisering på emnet.

Av: Eystein Jansen, direktør Bjerknessenteret, koordinerende hovedforfatter FNs klimapanels rapport 2007. Publisert i Aftenposten 07.10.09.

Integritet. I debatten om klimaendringer er FNs klimapanels integritet under stadig angrep. Er det virkelig slik at en liten gruppe forskere med forutinntatte oppfatninger bestemmer hva som er kunnskapsstatus og at de som har et annet syn ikke kommer til orde?

Felles kunnskapsbasis. Verdens regjeringer har anerkjent FNs klimapanel som den felles kunnskapsbasis som man legger til grunn for klimapolitikken. Dette skyldes klimapanelets unike posisjon og metode. Ifølge mandatet kan klimapanelet utelukkende gjøre en samlet vurdering av den vitenskapelige status basert på publiserte arbeider. Ettersom politikk bør basere seg på forskning, og panelet er tillagt ansvar for å gi en samlet vurdering av forskningslitteraturen, undrer det meg at det er så stor debatt omkring dette.

Det spres mange myter av såkalte klimaskeptikere. To er særlig utbredt:

1) FNs klimapanel består av forskere som er valgt ut fordi de representerer ett bestemt faglig syn (at klimaendringene er menneskeskapt), og andre syn blir ikke tatt hensyn til.

2) En økende mengde forskere er uenige i dets konklusjoner. Utvelgelsen av forskerne skjer etter nominasjon fra nasjonale myndigheter, som baserer seg på å få inn forskere med bred oversikt over temaet og som er aktivt publiserende på feltet. I tillegg skal det være regional balanse og fornying fra rapport til rapport.

Aktive og anerkjente. Som koordinerende hovedforfatter var jeg ansvarlig for rapportens kapittel om fortidsklima, men hvilke standpunkt som forskerne jeg var satt til å arbeide sammen med hadde, var helt ukjent for meg. Alle var aktive og anerkjente på ulike deler av dette vitenskapelige område. En vanlig publikasjonsliste var lagt til grunn. Ingenting i prosessen etterspurte forskernes oppfatninger om menneskeskapte klimaendringer. Myten om selektiv utvelgelse er og blir en myte og er ikke i tråd med virkeligheten.

Uten egen publisering. I Norge finnes noen få personer med forskningsbakgrunn som ytrer seg kritisk til FNs klimapanel. Disse er i all hovedsak uten egen vitenskapelig publisering på emnet klimaendringer. Det ville være høyst merkelig og uansvarlig om man nominerte personer som ikke er aktive forskere med publisering på det emnet de skal evaluere. Om norske myndigheter skulle nominere personer uten relevant faglig aktivitet, ville det være selvsagt at disse ikke ville nå opp. Det har vært hevdet at flere forskere er blitt kritiske til at klimaendringene skyldes menneskeskapte utslipp. Dette er en påstand som strider mot det som er gjort av undersøkelser om forskersamfunnets standpunkt.

I en amerikansk undersøkelse gjort i 2008 blant 3174 forskere innenfor geologi, geofysikk, meteorologi og klimatologi, inkludert kjente «klimaskeptikere», ble forskerne spurt om de mener menneskelig aktivitet er en viktig årsak til endringen i global middeltemperatur.

Svarene er helt klare: Jo mer aktivt publiserende forskerne er innenfor alle fag, desto flere svarer at de mener menneskeskapt klimaendring er en realitet. Nesten 90 prosent av de aktivt publiserende forskere svarer ja, bare ca. tre prosent svarer nei. Ser man bare på de aktive klimaforskerne, svarer 97 prosent at de mener dette, kun 1-2 prosent er uenig.

Myter. Det er ingen grunn til å tro at norske eller europeiske fagmiljøer har en annen oppfatning. Den samme oppfatningen er også fremmet av vitenskapsakademiene i alle viktige forskningsnasjoner. Påstandene om at motstanden mot FNs klimapanel øker og om at klimaendringene i hovedsak er menneskeskapte, er myter uten forankring i virkeligheten.