Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

…og dermed er SKD i gang

– Dere har gjort akkurat det man drømmer om at SFF-er skal gjøre, sa Camilla Schreiner i Forskningsrådet, under torsdagens offisielle åpning for Senter for klimadynamikk.

– Dette er en viktig milepæl for Bergen som Norges klimahovedstad.

Det sa forskningsminister Tora Aasland da hun erklærte Senter for klimadynamikk offisielt for åpnet, på Studentsenteret torsdag 1. desember. For forskningsministeren er målet å danne et tungt kunnskapsmiljø, med en fremskutt posisjon.
 

SEREMONIMESTERE: Fra ventre Kuvvet Atakan, viserektor UiB, forskningsminister Tora Aasland, SKD-leder Tore Furevik og SKD's styreformann og direktør for Meteorologisk institutt Anton Eliassen. Foto: Gudrun Sylte


 
Det er nå to år siden Tora Aasland kunngjorde at klimaforskningsmiljøet i Bergen får en ny bevilgning på 20 millioner kroner i tolv år fra 2010.  De nye midlene er ikke til en forlengelse av SFF-bevilgningen fra Forskningsrådet, men til et nytt senter ved Bjerknessenteret med sin egen organisering underlagt Universitetet i Bergen. 



Det nye senteret fikk navnet Senter for klimadynamikk ved Bjerknessenteret (SKD), og har de samme fire partnerne som i dag er med i Bjerknessenteret. SKD vil derfor på mange vis erstatte SFF bevilgningen som den viktigste motoren for klimasamarbeidet i Bergen kjent som Bjerknessenteret. 


Forskningspolitisk kinderegg
– Dette er et forskningspolitisk kinderegg, og da mener jeg kvalitet, globale utfordringer og internasjonalisering, sa ministeren.

Ministeren pekte på at SKD blir til på grunnlag av Bjerknessenterets suksess som Senter for fremragende forskning (SFF). Ministeren trakk fram de fire partnerne som med hver sine spisskompetanser sammen har bidratt til helskapelige og innovative miljø.

Samarbeidet i Bjerknessenteret ble opprettet i år 2000, og fikk status som  Senter for fremragende forskning i 2003. Dette er en tiårig bevilgning fra Norges Forskningsråd, som går til ulike satsningsområder. Bjerknessenteret sin suksess som SFF var også noe Camilla Schreiner, direktør for fagavdelingen klima og polar hos Forskningsrådet.

– Dere har gjort akkurat det man drømmer om at SFF-er skal gjøre. Dere leverer bidrag til IPCC, dere har hundre vitenskapelig publiserte artikler i året, dere blir gode på de fokuserte områdene, deltar internasjonalt og setter forskningsagenda og rekrutterer og utdanner nye forskere. Jeg er både stolt og sjalu i dag, fordi det SKD er våre fremragende klimaforskere som Kunnskapsdepartementet nå har overtatt. Det er en anerkjennelse og en ære, g derfor blir jeg stolt, sa Schreiner til forsamlingen i Egget.
 

Logen til SKD knytter seg opp til Bjerknessenteret. Spiralen er hentet fra Vilhelm Bjerknes' sine egne tegninger. Design: Haltenbanken



Prosjektene under SKD startet opp allerede i vår , men oppstarten av senteret markeres torsdag og fredag denne uken.




Nye forskningsaktiviteter

Klimadynamikk handler om årsakene til at klimaet varierer og endrer seg. 



– Vi forsøker å besvare spørsmål om hva som får klima til å endre seg, hvorfor har det vært som det har vært, og hvordan blir det i fremtiden. Vår angrepsvinkel blir å bruke observasjoner til å analysere klimavariasjoner i fortid og nåtid, bruke teori og modeller til å finne årsakene til disse variasjonene, og bruke denne kunnskapen sammen med klimamodellene til å vurdere hvordan klimaet vil bli i fremtiden, sier Furevik. 



SKD har delt forskningen opp i seks strategiske forskningstema. I tillegg til å videreføre forskningsaktiviteter som allerede er utviklet under Bjerknessenteret som senter for fremragende forskning, har den nye bevilgningen også gjort det mulig å angripe nye store forskningsspørsmål. 




Tiårig klimavarsling
En av de nye satsningene ser på muligheten til å utvikle tiårige klimavarsler. Både i naturen og i klimamodellene varierer klimaet naturlig fra år til år og fra tiår til tiår. Siden de naturlige variasjonene oppstår tilfeldig i klimasystemet, på samme måte som lavtrykk i atmosfæren, vil ikke variasjonene i klimamodellene være i takt med naturen. Klimamodellene har derfor vært lite egnet til å varsle klimautviklingen de neste år til tiår, mens de har vært mer egnet for klimascenariene lengre frem i tid på grunn av en gradvis sterkere drivhuseffekt. 



For å gjøre klimamodellene mer i stand til å si noe om klimautviklingen i den nære fremtid, vil man nå prøve å mate modellene med observasjoner på samme måte som man mater observasjoner i værvarsling. 



– Det nye er at vi bruker teknikker utviklet for værvarsling for å tvinge modellene til å komme i kontakt med observasjoner, slik at vi starter framtidssimuleringene med riktig utgangspunkt. Men her gjenstår det mye forskning, sier Tore Furevik, direktør for SKD. 



Havnivå og varmeperioder
To andre satsingsområder er studier av tidlige varmeperioder på jorda, og studier av endringer i havnivå. Selv om man delvis har sett på dette i Bjerknessenteret, vil man nå ha en helt annen bredde og tyngde på studiene.  



– Vi kan lære mye av tidligere varmeperioder i jordas historie som kan ha relevans for dagens og fremtidens klima, blant annet om hvordan havstrømmene og lavtrykksbanene har vært påvirket, og hvor følsomt klimaet er til endringer i strålingsbalansen, sier Furevik.



I et tverrfaglig forskningsprosjekt om havnivåendringer, vil en studere hvordan havnivået har variert langs norskekysten siden siste istid,  hvordan den store iskappen på  Grønland endrer seg i dagens klima, og hvordan landhevning etter siste istid sammen med smeltevann fra breer og iskapper, sammen med endringer i temperatur, salt, og vindsystem vil påvirke fremtidig havnivå. Prosjektet som nå er i gang innen dette området er SEALEV, ledet av Stein Sandven ved Nansensenteret.





De seks satsningsområdene for SKD er:
* Naturlige og menneskeskapte klimaendringer


* Prosessforståelse og usikkerhet i klimamodeller


* Regionale klimascenario og ekstremvær


* Klimasensitivitet og historisk varme periodar


* Havnivåendringar i fortid, notid og framtid

* Karbonsyklusen og det marine økosystemet