Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

På eventyrtokt til Drakestredet

Med en egendesignet flåte skal forskere fra Bjerknessenteret bore fjorder og innsjøer på den antarktiske øyen Sør-Georgia. Nye data fra hav og land ved Drakestredet kan fortelle noe om hvordan klimaendringer kan påvirke verdens største havstrøm, og dermed hele det globale klimasystemet.

Av Silje Gripsrud, På Høyden 

– Dette er vel alle forskeres drøm! Det er stort å få muligheten til å fremskaffe ny kunnskap om områder som er veldig lite studert fra før. Nå håper vi bare at vi har pakket alt og at utstyret vi har med oss fungerer etter planen, sier klimaforsker Øyvind Paasche, som sammen med Jostein Bakke har satt kursen mot Uruguay der de skal plukkes opp av forskningssfartøyet G.O Sars. Med seg har de forskningsassistent Bjørn Kvisvik som skal bistå ekspedisjonen.

Ombord i skipet venter også den splitter nye aluminiumsflåten som har blitt spesialkonstruert for prøvetaking. Den ble testet en sen novemberkveld i Nordåsvannet, men den ordentlige dåpen får den først når de to har sjøsatt den på en av Sør-Georgias mange innsjøer. 

15 000 år tilbake
Forskerne skal hente inn data til polarårprosjektet PALEODRAKE som vil undersøke hvordan klima og sirkulasjonsmønster i hav og atmosfære var i Drakestredet i tidligere tider til forskjell fra i dag. I tillegg til prøvene fra land, skal det tas opp marine kjerner som skal danne grunnlag for analyser av temperaturendringer, sjøisutstrekning og skifter i strømningsforhold gjennom denne passasjen.

G.O Sars la fra kai i Bergen i midten av november og skal være på tokt i et halvt år. Fartøyet er base for flere prosjekt, og rett før jul kom første forskerteam hjem med data fra området utenfor Brasil (se marg). Nå er det Drakestredet som er neste mål. 

Havstrømmen som omkranser Antarktis er svært viktig i forhold til vannmassene som strømmer ut til verdenshavene, og Drakestredet er det smaleste og viktigste gjennomstrømmingspunktet. Etter hvert som jorden har blitt varmere, har også vindene som driver strømmen endret seg, og nå spør man seg hvilken innvirkning dette vil få for fremtidens klima. Mer kunnskap om fortidens klimasvingninger er imidlertid en betingelse for å kunne gi et godt svar på dette, og forskernes målsetning er derfor å kunne gå 15 000 år tilbake i tid. Hjemme i Bergen skal de marine og terrestriske dataene kobles sammen i en avansert klimamodell. Materialet vil trolig være stort nok til å også engasjere en håndfull masterstudenter i årene fremover.

Fra hvalfangst til forskning
Fra G.O Sars bores det opp prøver fra havbunnen fra Montevideo til Sørishavet, og fra øyen Sør-Georgia skal Paasche og Bakke ta prøver fra isbreer, fjorder og innsjøer. På denne store øyen ca. 1390 km sørøst for Falklandsøyene, skal de to holde til i fire uker og bære aluminiumsflåten med seg mellom de ulike boreplassene.

Fra begynnelsen av 1900-tallet til 1960-årene var øyen mest kjent for hvalfangst, og de fleste av hvalstasjonene var bemannet av nordmenn. I dag ligger det en britisk forskningsstasjon her kalt King Edvard Point

–  Ved denne stasjonen er det forskere fra hele verden, så her blir det sikkert kjekt å være, sier Paasche, og legger til at de fire ukene sannsynligvis vil gå fort.

– Vi har som mål å bore to fjorder og fem-ti innsjøer, og for å vite hvor vi skal hente prøvene fra, er det mye som må kartlegges først.  Vi lager blant annet dybdekart og bruker georader for å få en idé om hvilke sedimenter som er avsatt i innsjøen.  Det vil nok bli både spennende og travelt, smiler Paasche som også gleder seg over å få være med på langtur med G.O Sars.

Les også:
Neste stopp Sør-Georgia på NRK.blogg
Toktdagbok fra tropene (RETRO)