Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Sjanseløs tautrekking i havet

Havforsuring er en tautrekkingskonkurranse som CO2 vinner.

Av Siv Kari Lauvset , postdoc ved GFI og Bjerknessenteret
Innlegg i bt.no sin forskerblogg BT Innsikt, publisert 16. november 2014 



Korallrev. Foto: USFWS/ Jerry Reid, Wikimedia Creative Commons
 

Mer CO2 i atmosfæren betyr mer CO2 i havet og det betyr endret surhetsgrad (pH) i havet. Det er viktig å vite hvor mye pH i havet endrer seg fordi havforsuring har store konsekvenser for livet i havet. I første rekke er bunnen av næringskjeden påvirket, men konsekvensene vil spre seg og påvirke hele økosystemer.
 

I enkelte kystområder kan pH variere så mye som 1 pH-enhet i løpet av et døgn og i løpet av en sesongsyklus varierer pH med opp mot 0,1 pH-enheter. I tillegg utgjør regionale variasjoner 0,5 pH-enheter. De fleste organismer i havet er derfor vant med store naturlige variasjoner. Ny forskning viser at pH i havet synker med i gjennomsnitt 0,0018 pH-enheter i året. Det høres veldig lite ut ikke sant? Selv akkumulert over noen tiår tilsvarer dette bare den naturlige variasjonen gjennom ett år. Så hvorfor skal vi bry oss om en så liten trend?

 

Trenden er liten fordi havvann er et buffersystem. Det betyr at det har en stor motstand mot endringer i pH og at det derfor skal mye til før den endrer seg merkbart. Hvis du blåser ned i et glass med ferskvann så vil du endre pH betydelig med bare noen få pust på grunn av CO2-en i pusten din. Dette går ikke an med havvann. Du må i så fall puste veldig lenge. Det er fordi buffersystemet hele tiden justerer og sørger for at pH ikke endrer seg særlig mye. Og i havvann er karbonat-ion bufferen.

 

Se for deg en tautrekkingskonkurranse. Det ene laget – CO2 – trekker hele tiden pH nedover mens det andre laget – karbonat-ion – hele tiden trekker tilbake mot midten. Men CO2-laget er sterkere så buffersystemet bruker sakte men sikkert opp kreftene sine og blir svakere og svakere. Og i havet er karbonat-ion en begrenset ressurs som det tar veldig lang tid å fornye. Det skjer bare i forbindelse med oppløsning av kalsiumkarbonatmineraler i havet og på havbunnen, og forvitring av stein på land som begge deler er veldig sakte prosesser. Så det er ikke bare bare å hente inn nye krefter til karbonat-ion-laget.

 

Det som skjer nå er at det blir stadig mer CO2 i havet og stadig mer karbonat-ion brukes derfor opp for å stabilisere pH-nivået. Tilslutt vinner CO2 kampen, buffersystemet er ødelagt, og pH vil synke mye og raskt. Vi mennesker kommer ikke til å klare å ødelegge buffersystemet i havet. Men på en menneskelig tidsskala er en forrykning av balansen mellom CO2 og karbonat-ion uunngåelig og det kan føre til store konsekvenser for livet i havet.

 

Det er fordi karbonat-ion er en ressurs som mange plankton og korallrev er avhengig av for å bygge skjelettene sine. Plankton har skjelettet utenpå istedenfor inne i kroppen noe som gjør at de er veldig sårbare for miljøendringer. Hvis for mye karbonat-ion blir brukt opp i tautrekkingen med CO2 uten å fornyes så vil plankton tilslutt ikke kunne bygge skjeletter.

 

Til tross for at pH-endringene virker veldig små skjer endringene for raskt til at livet i havet kan tilpasse seg.