Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Sjøisen i Arktis kan igjen vokse

Kampen om Arktis handler om isbjørnens levevilkår, tilgang til olje- og gassressurser, fisk som endrer vandremønster, sommeråpning av seilingsruter, men stridens kjerne akkurat nå er kunnskapskappløpet om når vi vil se en isfri Nordpol.

Av: Jill Johannessen

Klimaforskere over hele verden følger nøye med hvordan sjøisen i Arktis smelter tilbake dag for dag. Isen når sitt minimum i midten av september. Ett hett spørsmål i sommer har vært om isen igjen vil nå en historisk bunnrekord, slik en hel verden var vitne til i september 2007. Satellittbilder tyder på at issmeltingen kan komme til å tangere fjorårets rekord. Både Nordvest- og Nordøstpassasjene er for første gang åpne samtidig (se utviklingen på hjemmesiden til National Snow and Ice Data Center).

Figuren viser utviklingen i sjøisutbredelsen i smeltesesongen i 2007 og 2008, sammenlignet med normalen, dvs. gjennomsnittet for september i perioden 1979-2000 (kilde: National Snow and Ice Data Center).


Fjordårets rekordlille sjøisdekke førte til en reduksjon av isarealet på nesten 40 prosent sammenlignet med normalen. Dette fikk mange forskere til å vurdere å framskrive IPCC scenariet om et isfritt Arktis sommeren 2100. Flere forskere har nå antydet at totalt isfrie somre kan bli normalen innen få år.

Istransporten ut av Arktis er avgjørende

Isforsker Lars H. Smedsrud ved Bjerknessenteret for klimaforskning viser sammen med kolleger i en publikasjon som er under publisering i det internasjonale forskningstidsskriftet Geophysical Research Letter at det i hovedsak er to årsaker til det rekordlille isdekket i fjor. Det ene er at mer varmt vann har blitt fraktet nordover med Golfstrømmen og inn i Framstredet. Det andre, og mer overraskende for forskerne, er mengden tjukk flerårsis som har blitt transportert ut av Arktis, gjennom Framstredet mellom Svalbard og Grønland.

Satellittmålinger viser at denne istransporten har gradvis økt siste 4 år, med hele 37 % økning siden i fjor. Istransporten drives av vinden over, og strømmen under isen, men er også avhengig av isens egenskaper. Varmetransporten i atmosfæren har derimot holdt seg stabil siden 1990, og kan derfor ikke forklare den akselererende issmeltingen de siste årene.

- Den høye is-transporten ut av Arktis har sammen med transporten av varmt vann inn i Arktis økt muligheten for at vi kan få like lite is de neste somrene som fjorårets bunnrekord, men understreker Smedsrud, blir is-transporten mer normal i kommende smeltesesonger kan sjøisen i Arktis igjen vokse.

 
Isdriften gjennom Framstredet blir målt hver 3.dag i antall
kvadratkilometer som passerer breddegraden 79N.  Pilene viser isens
bevegelse på 3 dager i februar oppå et ASAR bilde, dvs. radarsensor oppe i en satellitt (figuren er laget av Kjell Kloster, Nansensenteret).  

 
Varmere Polhav

Overflatetemperaturen i isfrie deler av Polhavet er nå mellom to og fem grader varmere enn normalt. En hovedårsak til dette er at stadig større områder med åpent hav absorberer varmen fra solen i stedet for å bli reflektert tilbake til atmosfæren av isen. Samtidig presser mer varmt vann seg nordover med Golfstrømmen.

- Den ekstra varmen som strømmer inn i Polhavet blir i stor grad værende i et lag på 200-500 meters dyp, forteller Smedsrud.

Han tror ikke at det er realistisk at disse vannmassene begynner å blande seg med overflatevann i stor skala og dermed øke issmeltingen ytterligere.

Forsker Lars H. Smedsrud tror ikke vi kommer til å få helt isfrie somre de nærmeste årene, slik enkelte forskere har spådd. I artikkelen i Geophysical Research Letters konkluderer han og kolleger med at transporten av is i Framstredet påvirker isen i Arktis mer enn den anslåtte økningen i varmetransport fra havet (foto: Ragnheid Skogseth, UNIS).


Økning i tynn havis

Utviklingen med stadig tynnere is i Arktis har pågått lenge. På 1950 og 60-tallet var istykkelsen i snitt cirka 3 meter. Nå er tykkelsen i snitt på cirka 1 meter, fordi et stadig mindre området er dekket av tykk flerårsis. Den tykke isen erstattes av tynn førsteårsis når vinteren kommer. I vår var nesten tre fjerdedeler av havet i Arktis dekket av førsteårsis. Den tynne isen fører til at arealet i Arktis som blir isfritt om sommeren stadig blir større.

- Det er derfor lite sannsynlig at istykkelsen igjen kan nå tykkelsesprofilen fra 1950 tallet, i beste fall kan den øke til omkring 2 meter i årene som kommer hvis vindforholdene ligger til rette for dette.  

Men, i følge Smedsrud, dette avlyser på ingen måte den globale oppvarmingen som i hovedsak er forårsaket av menneskelig aktivitet.

Drivhusgasser påvirker istykkelsen

På lengre sikt er økningen i drivhusgasser, som gjør at mer varme blir fanget i atmosfæren, avgjørende for isens framtid. I artikkelen publisert i Geophysical Research Letters omtaler Smedsrud m.fl. en modell som de har utviklet, som kobler isen med havet under og atmosfæren over. De har også sett på utviklingen av sjøisen dersom vi fortsetter å øke våre utslipp som i dag.  

- Dersom økningen av drivhusgasser i atmosfæren fortsetter som nå, vil Arktis være 95 % åpent vann om sommeren i 2050. Arealet med is vil da dekke Norges areal, og bare være et svakt minne om isdekket for 100 år siden når det dekket et areal like stort som hele Europa, sier Smedsrud.

Artikkel det refereres til utgår fra et samarbeid mellom 1)Bjerknessenteret for klimaforskning og 2)Nansen Senteret for Miljø og Fjernmåling:

Lars H. Smedsrud1), Asgeir Sorteberg1) og Kjell Kloster2) (2008), Recent and future changes of the Arctic sea-ice cover. Geophysical Research Letters (In press).