Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Skremmende smeltetempo

VERDENS MILJØVERNDAG: En ny FN-rapport bekrefter at snø og is smelter hurtigere enn tidligere antatt. Det kan bety at klimamodellenes fremtidsscenarier absolutt ikke overdriver konsekvensene - snarere tvert i mot. Mange hundre millioner mennesker kan bli berørt.

Av Silje Gripsrud, På høyden 

Rapporten ”Global Outlook for Ice and Snow (GOIS)” ble lagt fram i Tromsø mandag denne uken. Direktør ved Senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo (Cicero), Pål Presterud, har ledet arbeidet med rapporten hvor nærmere 80 forskere fra hele verden har bidratt. Skrekktallene her er nøyaktig de samme som ble lagt frem av FNs klimapanel tidligere i år.

De viser at:

  • Utbredelsen av snødekket på land på den nordlige halvkule i mars-april er redusert med sju til ti prosent de siste 30 til 40 årene. I de fleste alpine områdene er også snødekket betydelig redusert. Den snøfrie sesongen er blitt lengre over hele den nordlige halvkulen og i alpine områder.
  • I løpet av de siste 30 årene er utbredelsen av havis i Arktis blitt redusert med seks til sju prosent om vinteren og ti til tolv prosent om sommeren. Isen har også blitt tynnere de siste 30-40 årene, minst 10 til 15 prosent.
  • Grønlandsisen mister i størrelsesorden 150-200 km³ is (=150-200 milliarder tonn vann) per år. Hastigheten i reduksjonen er doblet i løpet av de to til tre siste årene. Det vil likevel ta 10-15 000 år før all isen er borte dersom reduksjonshastigheten ikke endres.
  • Smelter all is på Grønland, stiger havoverflaten med seks-syv meter. Forsvinner all isen i Antarktis, kan du gange dette tallet med ti.

Målinger de siste tiårene viser altså at smeltingen øker svært raskt og det kan bety at de matematiske klimamodellene har vært for forsiktige i sine fremtidsscenarier.  Bergen klimamodell utviklet av forsker ved Bjerknessenteret er en av verdens ledende på området, og nå arbeides det med å finjustere denne for å gjøre den mer treffsikker.

– Dette handler om mer enn økt regnekraft. Skal man få sikrere prognoser trengs det blant annet mer forskning på isfysikk og breenes tilbakegang, sier Eystein Jansen ved Bjerknessenteret som var med i FNs klimapanel.

Selvforsterkende
Forskerne understreker at den globale oppvarmingen forsterkes når is og snø forsvinner. Grunnen er at en større del av solstrålene vil absorberes av bakken og havoverflaten når de er is- og snøfrie. En annen grunn er at det tilføres ekstra klimagasser til atmosfæren fra permafrostområder når disse tiner. I permafrosten ligger det lagret minst like mye karbon i organisk (død vegetasjon) materiale og i metanhydrater som det allerede finnes i atmosfæren. Deler av dette vil slippes ut til atmosfæren når permafrosten tiner, men det er høyst usikkert hvor store mengder som her vil bli frigitt.

Konsekvensene av at det blir mindre snø og is på kloden er dramatiske. Millioner av mennesker kan måtte flykte fordi hjemstedet oversvømmes, flere hundre millioner mennesker kan få mindre tilgang til rent drikkevann og urbefolkningen, særlig i arktiske strøk, vil få problemer med å tilpasse seg nedsmeltingen

Verst for de fattigste
Det er forventet at havet stiger med 20-80 cm i dette århundre og en havnivåstigning på et par meter vil få store negative konsekvenser for lavtliggende land som for eksempel Bangladesh, Nederland og mange små øystater.

– Det er de fattigste delene av verden som vil få størst problemer, og det er derfor viktig at disse områdene får bedre redskaper til å forutse utviklingen i sine områder. Foruten flere ressurser, er de avhengige å få utviklet klimamodeller og styrket kompetansen på dette feltet, sier Jansen og forteller at Bjerknessenteret nå har et samarbeid med Senter for internasjonal helse når det gjelder klimaendringer og malaria. Gjennom bedre klimadata kan det nemlig være mulig å forutse malariaepidemier.

Klimaforskerne ønsker også å utvide samrabeidet med forskere innen utviklingsforskning. 

Verdens miljøverndag
Norge har fått i oppdrag av FN å markere Verdens miljøverndag, 5. juni 2007. Tema for dagen er is som smelter. Hovedmarkeringen holdes i Tromsø. Her står konferansen ”Melting ice – a hot topic?” sentralt. Konferansen arrangeres av Norsk Polarinstitutt og Miljøverndepartementetse og skal fungere som en møteplass mellom beslutningstakere og forskere. Nordisk ministerråd er også bidragsytere.

I tillegg til den internasjonale klimakonferansen har Regjeringen invitert til rundebordsdiskusjon i Tromsø i forbindelse med 20-årsjubileet for Verdenskommisjonen for miljø og utvikling og dens rapport ”Our Common Future”. Gro Harlem Brundtland holdt hovedinnlegget og deltakere er direktør Achim Steiner i UNEP, Erkebiskop Desmond Tutu, menneskerettighets- og miljøforkjemper Massoumeh Ebtekar fra Iran, Dr. Rajendra K. Pachauri, formann i IPCC, Sheila Watt-Cloutier, tidl president Inuit Circumpolar Conference, Igor Tsjetstin, Generalsekretær World Wildlife Fund Russland

Verdens miljøverndag markeres i over 100 byer rundt om i verden og i tillegg til Tromsø, har både Oslo, Stavanger og Røros ulike arrangementer.