Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Smeltende isbreer gir reinsdyrgevir og klimasvar

Sommerens unormalt varme Vestland har ført til at breene smelter hurtig, og avdekker gamle hemmeligheter.

Av Robert Graff Bakkevold, praksisstudent UiB

Atle Nesje med et 1400 år gammelt gevir som nylig dukket fram av isen. Felles for gevirene som er funnet nå, er at de må ha blitt ganske raskt fanget av isen. - Ellers ville vær og vind ha ødelagt dem, sier Atle Nesje. Foto: Gudrun Sylte

 

 

I juli hadde Vestlandet et større temperaturavvik fra normalen, noe som har ført til at tidligere breområder nå ligger bare og uoppdagede. Lokale turgåere fra indre Nordfjord har funnet flere reinsdyrgevir som etter radiokarbonmetoden (14C-metoden) er datert til å være mellom ca. 400-2100 år gamle. I Lodalen på vestsiden av Jostedalsbreen har et 2100 år gammelt reinsdyrgevir dukket fram fra isen og et reinsdyrgevir som ble funnet ved Fresvikbreen i Sogn for noen få år siden er nylig datert til å være 2800 år gammelt.

Atle Nesje, professor i geovitenskap ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret redegjør for nytteverdien bak funnene av gamle reinsdyrgevir. Kunnskap om gevirenes alder kan fortelle noe om isbreenes bevegelser og skiftende størrelse over tid. Flere funn på Middagsnibba innerst i Lodalen gir ny kunnskaper og avtegner enkelte mønstre i breens bevegelse og tidligere utbredelse:


-Siden gevirene er så godt oppbevarte, har de mest sannsynlig ligget innefrosset i isen på toppen av Middagsnibba siden reinsdyrene mistet gevirene. Disse fonnene må ha vært frosne til underlaget og dermed ikke i bevegelse. Dersom isen hadde vært i bevegelse, hadde gevirene trolig blitt knust til mindre biter, forklarer Atle Nesje.
 

Lokale variasjoner

Funnene av gamle reinsdyrgevir kan dermed fortelle noe om hvordan og hvor det har eksistert lokale variasjoner i bevegelsesmønsteret innad i den enkelte breen. Med lokale variasjoner knytter dette seg i all hovedsak til hvorvidt deler av breen har hatt større eller mindre bevegelse, eller om isen har ligget i ro som en isfonn.

Nesje utdyper hvordan tilstanden til de enkelte reinsdyrgevirene kan gi et historisk innblikk i breens bevegelse over tid:  


- På et reinsdyrgevir som ble funnet ved Fresvikbreen i Sogn for noen få år siden, og som nylig ble datert til å være ca. 2800 år gammelt, finner man større slitasjeskader. Dette kan sannsynligvis ikke tillegges alderen, men at isen på dette stedet, i motsetning til de andre funnstedene, trolig har løsnet gradvis fra grunnen og begynt å bevege på seg.

Les også i Science om brearkeologi i Jotunheimen

Gevirfunn datert til perioden like før «den lille istiden»  

27. juli i år fant noen turgåere to rester av ulike reinsdyrgevir ved Middags(-Nons)nibba, nær Jostedalsbreen. Atle Nesje, samt Anne Rudsengen og Rune Holen fra Statens naturoppsyn og to av turgåerne fikk helikoptertransport til fjellet i begynnelsen av august og kunne gjøre nærmere undersøkelser på stedet og bringe med seg funnene til videre undersøkelser.

Rune Holen og Anne Rudsengen fra Statens naturoppsyn samler inn et av flere reinsdyrgevir som er i ferd med å smelte ut av isen på Middagsnibba i Lodalen. Foto: Atle Nesje


Under denne turen ble det funnet ytterligere to reinsdyrgevir. De to gevirene som ble funnet i slutten av juli og det som ble funnet i begynnelsen av august har nylig blitt datert til 1400-1600-tallet ved et dateringslaboratorium i Poznan, Polen.

-De tre gevirene er fra en periode like før klimaforverringen og breveksten under ‘den lille istiden’, som kulminerte med at breutløperne fra Jostedalsbreen nådde sin største utbredelse midt på 1700-tallet, forklarer Nesje. 
 

Små breer

Det eldste reinsdyrgeviret, som ble funnet på Middagsnibba under helikopterturen i begynnelsen av august i år, er rundt 2100 år gammelt.

På bakgrunn av andre undersøkelser ved Jostedalsbreen, blant annet fjorårets funn av en 2100 år gammel trebit like ved fronten av Briksdalsbreen, styrker dette forståelsen av at breene på dette tidspunktet var omtrent som nå.

Slik viser Nesje hvordan gevirfunnene kan gi gode kunnskaper om skiftende klima; regelrette markører for breenes bevegelse og størrelse fra fortid til nåtid.
 

Det skiller 40 høydemeter mellom de ulike funnstedene på Middagsnibba. På lignende vis skiller det ca. 1500 år mellom de ulike funnene av reinsdyrgevir. Foto: www.atlas.no og Atle Nesje.

 

 

Systematisere arbeidet

I dag finnes det ikke, i motsetning til arkeologiske funn, gode prosedyrer for innsamling av funn fra breer som ikke har med mennesker og menneskelig aktivitet å gjøre: fra funn i breen til sikring av disse til videre overbringelse til for eksempel Statens naturoppsyn og forskere.

Det meste av innsamlingsarbeidet skjer på frivillig basis der turgåere og andre som ferdes i fjellet blir forskerens hjelpere.

Atle Nesje poengterer samtidig viktigheten av å sikre funnene og angi nøyaktig plassering til disse så raskt som mulig etter at de har smeltet ut av isen. Blir de liggende for lenge utildekket, vil de med tiden smuldre opp og forsvinne og nyttige kunnskaper om breene kan forsvinne. Nesje ønsker å få til et systematisk samarbeid mellom Statens naturoppsyn og representanter fra det naturvitenskapelige forskningsmiljøet.

I høst vil det holdes et møte i styret for Jostedalsbreen nasjonalpark der Atle Nesje vil presentere funnene og dateringene samt redegjøre for sine synspunkter når det gjelder systematisk forvaltning av funn av naturlige gjenstander fra breer og isfonner.



Atle Nesje (nr to fra høyre) avbrøt sommerferien sin og dro til fjells da han fikk melding om funnene. Foto: Marius Muri Nesje.