Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Solid klimaforskning

De siste ukenes massive kritikk av FNs klimapanel er i stor grad grunnløs. Noen små fjær er blitt til en hel hønsegård.

Av: Knut H. Alfsen, Terje K. Berntsen, Trond M. Dokken, Helge Drange, Jon Ove Hagen, Inger Hanssen-Bauer, Ivar Isaksen, Ketil Isaksen, Eystein Jansen, Snorre Kverndokk, Øyvind Lie, Cecilie Mauritzen, Gunnar Myhre, Karen O’Brien, Kjell Olav Skjølsvik og Øyvind Paasche. Først publisert i Aftenposten 16.02.10.
 

 Påstanden i klimapanelets siste hovedrapport om at isbreene i Himalaya vil smelte bort innen 2035, er feil og burde aldri ha stått på trykk, skriver kronikkforfatterne (foto: Kristian Vasskog, Bjerknessenteret).


Sviktende kontroll. Vi har ikke noe ønske om å forsvare feil, snarere tvert imot. Feil må rettes opp og korrigeres slik det er vanlig i all forskning. Påstanden i Klimapanelets siste hovedrapport om at isbreene i Himalaya vil smelte bort innen 2035, er feil og burde aldri ha stått på trykk. Her har det vært svikt i panelets egne regler for kvalitetskontroll, noe som er alvorlig.

Anklager uten hold

I kjølvannet av denne saken er det blitt reist ytterligere tre anklager mot Klimapanelet, alle fremsatt i britiske medier. For det første anklages Klimapanelet for i siste hovedrapport å referere til en studie som viser at naturkatastrofer har kostet samfunnet mer penger som følge av at verden er blitt varmere. Det er riktig at Klimapanelet har referert til en slik studie. Klimapanelet konkluderer imidlertid ikke på bakgrunn av én enkelt kilde. I denne saken konkluderer ikke panelet i det hele tatt, men refererer til en pågående diskusjon i fagmiljøet.

Endring i nedbør

Anklage nummer to gjelder påstanden om at Amazonas er ømfintlig for endringer i nedbør og at skogen kan erstattes av savanne dersom det skulle regne mindre i fremtiden. Panelet har blant annet henvist til en WWF-rapport som igjen har hentet informasjonen fra en artikkel i det anerkjente tidsskriftet Nature. Forfatterne av denne studien har bekreftet at klimapanelet har gjengitt forskningen deres korrekt, selv om WWF-rapporten henviste til feil artikkel. Klønete, men panelets konklusjoner kan ikke avfeies av den grunn.

Den tredje anklagen gjelder breene i Alpene. Her hevdes det at Klimapanelet baserer seg på en artikkel i et klatremagasin og en masteroppgave når det hevder at isbreene i Alpene minker. Det er korrekt at det henvises til disse, men panelet refererer også til flere titalls kilder fra vitenskapelig litteratur når det uttaler seg om redusert isdekke i Alpene. Journalisten som «avslørte» saken unnlot å gjøre sine lesere oppmerksom på dette – og det er ikke etterrettelig.

Tre arbeidsgrupper

Klimapanelets hovedrapporter består av tre ulike rapporter utarbeidet av tre forskjellige arbeidsgrupper. Den første arbeidsgruppen jobber med det naturvitenskapelige grunnlaget, den andre gruppen jobber med konsekvenser av klimaendringer og den tredje jobber med utslippsreduksjoner. Kritikken som er fremkommet gjelder rapporten fra arbeidsgruppe 2.

Kunnskapsstatus omkring endringer i temperatur, nedbør, ekstremvær og tilstanden til verdens isbreer, blir oppsummert av arbeidsgruppe 1. Konklusjonene om menneskeskapte klimaendringer kommer også herfra. Ingen av anklagene som hittil er fremsatt, har med denne arbeidsgruppens rapport å gjøre. Derfor er ikke kritikken av betydning for den overordnede konklusjonen om at det er stor sannsynlighet for at menneskeheten har forårsaket mesteparten av den globale temperaturøkningen de siste 50 årene.

Mange kilder

Klimapanelet vurderer en stor mengde forskning når de skriver rapportene. Arbeidsgruppen som skrev rapporten om konsekvenser av klimaendringer, henviste til i alt 9921 arbeider på i alt 868 sider.

Klimapanelet er blitt kritisert for å hente kunnskap fra kilder som ikke har gjennomgått en vurdering av fagfeller. Dette var noe panelet åpnet for i 1999. Blant annet bruker næringslivet mye penger på forskning. Denne forskningen ender gjerne opp i rapporter og ikke fagfellevurderte tidsskrifter, men er likevel interessant for forskerne i arbeidsgruppe 3 som skriver om potensialet for å redusere klimagassutslippene.

Det er viktig å merke seg at arbeidsgruppe 1, som jobber med det naturvitenskapelige grunnlaget, ikke har referert til rapporter som ikke allerede er vurdert av andre forskere. De forholder seg bare til arbeid som er akseptert for publisering i vitenskapelige tidsskrifter.

Rettet ikke opp feil

Når Klimapanelet velger å inkludere kunnskap som ikke er vurdert av fagfeller, hviler det et særlig ansvar på forfatterne for å gå kilden etter i sømmene. Her gjorde forfatterne av kapittelet som omhandler breene i Himalaya en slett jobb – de var ikke kritiske nok til kilden. Attpåtil lot de være å rette opp feilen, selv etter at de ble gjort oppmerksom på at det de hadde skrevet umulig kunne stemme. Det var også uklokt av Klimapanelets ledelse å ikke fortelle verden om feilen straks de ble informert om den. Her burde panelet kommet raskere på banen.

Solid konklusjon

Selv om det er avdekket en teknisk feil i en av rapportene, rokker ikke dette ved Klimapanelets hovedkonklusjoner: Klimaet er i endring og mesteparten av den oppvarmingen vi har observert siden 50-tallet skyldes, med stor sannsynlighet, menneskelig aktivitet. Dette er basert på et stort materiale fra tusenvis av forskningsartikler. Etter vår oppfatning oppsummerer klimapanelet denne forskningen på en balansert og korrekt måte.

Klimapanelets oppgave er å gjengi kunnskapen i den vitenskapelige litteraturen, og reflekterer dermed den rådende oppfatningen blant et stort flertall av verdens klimaforskere. At det finnes et organ som samler, vurderer og gjør tilgjengelig forskning innen et så bredt felt som klima, er unikt. Den grundige gjennomgangen av rapportene før de offentliggjøres, er muligens uten motstykke innenfor vitenskapen. Dette omfattende arbeidet har ført til økt åpenhet om data og forskningsresultater – ikke det motsatte, slik man dessverre kan få inntrykk av i mediene.

Kan bli bedre

Saken om Himalaya viser at deler av arbeidsmetodene og kontrollrutinene i FNs klimapanel må forbedres. Derfor må prosessen rundt neste rapport gjennomgås, og panelet vedtok allerede i oktober 2009 en rekke nye retningslinjer.

Det er viktig at forskningen er åpen, transparent og etterprøvbar. Det bringer forskningen videre. Mange kritiske røster har utfordret oss og dermed hjulpet til å drive forskningen fremover. Vi er ydmyke overfor kritikk. Men Klimapanelet har gjort et nitid og inkluderende stykke arbeid. Kunnskapen panelet gir, viser at menneskeheten står overfor en alvorlig utfordring.