Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Ti års forskning samlet mellom to permer

Breen på Hardangerjøkulen forsvinner. Hardangervidden gror igjen med bjørk og furu. Dette er en smakebit på følgende av en varmere verden mot slutten av århundret. Eystein Jansen har vært med å skrive boken som oppsummerer ti års forskning på klimaendringer i Norge.

”Klimaendringer i Norge – forskernes forklaringer” er tittelen på boken som i disse dager blir utgitt av Universitetsforlaget. Forfatterne er Bjerknessenterets direktør Eystein Jansen , professor i biologi Dag O. Hessen ved Universitetet i Oslo og Knut H. Alfsen, strategidirektør ved Cicero.
 
Boken oppsummerer forskingen som er kommet fram under Forskningsrådets store forskningsprogram Norklima, som løp fra 2003 – 2012. Flere hundre millioner forskningskroner er delt ut til norske forskningsmiljø for å finne ut hvilke klimaendringer vi kan vente oss i Norge. 


- Noen av de viktigste resultatene av forskningen på Bjerknessenteret fra våre Norklima-prosjekt er utviklingen av norske klimamodeller, under Norclim og Earthclim prosjektene. Med disse har Bjerknessenteret gjort klimasimuleringer blant annet for FNs klimapanel, sier Eystein Jansen som oppsummerer noe av bokens innhold.

Disse klimamodellene eller jordsystemmodell som det nå heter er helt avgjørende for å kunne utvikle klimaframskrivninger for Norge og våre nærområder og globalt sett.

Breene forsvinner i et varmere klima

Observasjoner viser at klimaet er blitt varmere og våtere. Framskrivinger ved hjelp av klimamodeller viser at det vil bli enda varmere og våtere i fremtiden. En konsekvens av høyere sommertemperaturer er at breene minker og skoggrensen kryper oppover. Men det er ikke første gang i historien at breene forsvinner.

- De fleste breene i Norge var borte for 8000- 6000 år siden, men det skyldes helt andre årsaker enn dagens situasjon med menneskeskapte oppvarming. Den gangen sammenfalt tilbakesmeltingen med en varmeperiode på den nordlige halvkule, som skyldes høyere solinnstråling enn i dag, som igjen skyldtes at jorden var nærmere solen om sommeren mens i dag er jorden nærmere solen om vinteren, forklarer Jansen.

Dagens oppvarming er av en helt annen karakter. Den er mye mer sammenhengende globalt, samtidig som jordbaneforholdene skulle tilsi en nedkjøling.

- Siden den nåværende oppvarmingen i stor grad skyldes økningen i klimagasser, som har global virkning, er et slikt homogent globalt mønster som forventet, sier Jansen.

Med fortsatte utslipp som på dagens nivå, vil breene være borte i løpet av hundre år.

- Men det vil gå i rykk og napp, understreker Jansen. De kystnære breene slik som Folgefonna er også avhengig av endringer i vinternedbør. Breer i innlandet, som i Jotunheimen, er mest avhengig av sommertemperaturen, sier Jansen. I tillegg er det slik at temperaturen ikke endrer seg jevnt, noe vi også erfarer med den pågående oppvarmingen.

En varmere verden fører også til at skoggrensen kryper oppover. I tillegg til færre sauer i fjellet, gjør kortere vintre og varmere somre at vi får mer skog på snaufjellet. Dette vil mange steder etter hvert endre landskapets karakter, som for eksempel på Hardangervidda.

Mer ekstremnedbør

Det nordmenn kanskje merker aller først er økningen i nedbør, som allerede har økt markant siden starten på 1900-tallet (19 % på landsbasis). Økningen skyldes både flere dager med nedbør og mer intens nedbør. Antall ekstreme nedbørshendelser har økt mellom 25-35 prosent de siste 100 årene. Framskrivningene viser at nedbørstrenden vil fortsette utover i vårt århundre.

- De varmeste klimascenarioene tyder på at vi får en økning av ekstreme nedbørshendelser på mellom 30 og 70 prosent  mot slutten av århundret, sammenliknet med dagens klima. Om vinteren kan nedbøren øke med så mye som 40-50 prosent i deler av Sør-Norge om klimagassutslippene fortsetter på dagens nivå, forteller Jansen.

Dette kan føre til økt fare for jord- og snøskred, flomhendelser og overvann i byområder med begrenset kapasitet på avløpssystemet.

En ressurs for skolen

I Klimaendringer i Norge har de tre forfatternen gått gjennom og analysert forskningsprosjektene fra NORKLIMA, fra sine respektive fagfelt, og formidler funnene på en forståelig, lettlest og engasjerende måte. Boken er ment for lærere, elever i videregående skoler, samt høgskolestudenter i miljø og naturfag.

- Denne kunnskapen er viktig for å forberede seg og sikre tilpasning til endringer som kommer i tiden framover, sier Eystein Jansen.

Boken er også interessant for miljøbevegelsen og for folk som ønsker mer helhetlig kunnskap om klimaendringene, virkninger på dyr- og planteliv og hvordan vi som samfunn kan forberede oss på et klima som er i endring.

- Boken gir nyttig føde til en klimadebatt basert på kunnskap. I et felt der myter og realiteter kjemper for et fotfeste, er det forskningen som må stake ut veien, meddeler forfatterne av boken.

Les mer om boken på Universitetsforlaget.