Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Tredobling av ekstreme regntilfeller på Vestlandet i framtiden

Vestlandet får flere regnværsdager, flere episoder med ekstreme nedbørsmengder og regnet vil bli mer intenst. Det viser en studie av ekstremnedbør ved Bjerknessenteret for klimaforskning.

Av: Jill Johannessen

Sannsynligheten er med andre ord stor for at solhungrige Vestlendinger må ta fram oljehyren enda oftere. Studien tar for seg både hyppighet og intensitet av ekstreme nedbørshendelser på Vestlandet i to framtidige tidsperioder, 2046-2065 og 2081-2100, sett i forhold til gjennomsnittsværet i perioden 1961-2000.

- Flere modellsimuleringer som bygger på FNs klimapanel sine scenarier tyder på at antall regnværsdager på Vestlandet vil øke fra 125 til 175 dager per år mot slutten av århundret. Det er med andre ord ingen grunn til å glede seg over global oppvarming med tanke på en framtid med norsk “middelshavsklima”, sier PhD student Giulio Nils Caroletti. Han er tilknyttet Bjerknessenteret og jobber på Ekstremnedbørsprosjektet for Vestlandet.

 Varmere luft og norsk topografi betyr også at vi får en sterk økning i antallet episoder med ekstremnedbør på Vestlandet, som kan utløse flere snøras og jord- og steinskred.

- I Bergen har vi normalt 2 tilfeller med ekstreme nedbørsmengder i løpet av ett år. Mot slutten av århundret kan vi få tilsvarende nedbørsmengder opp til 7 ganger i løpet av ett år, men da er trolig terskelen for hva som regnes som ekstremt høyere, forteller Caroletti.

Mer intense regnskyll

I følge forskerne finnes det ikke en absolutt verdi for hva som regnes som ekstremregn, fordi hva som er ekstremt ett sted kan være helt normalt et annet sted på kloden.

- Det som er viktig når vi snakker om ekstremvær er at noe faktisk er ”ekstremt” i den betydning at det inntreffer sjeldent. For eksempel vil 50 mm med regn på en dag i Sahara være ekstremt, men det vil ikke være ekstremt i Bergen. I stedet anvendes derfor en terskelverdi som angir at for eksempel 1 prosent av de mest nedbørrike dagene skal regnes som ekstreme i forhold til "standardværet" i området i en bestemt tidsperiode, forklarer Caroletti.

Studien viser at vi kan få 120 mm nedbør per dag som 99% tilfelle i 2081-2100, mens tilsvarende verdi for perioden 1961-2000 er 100 mm per dag. Det innebærer en økning på opp til 20% i mengden regn. Studien viser at kommuner langs kysten, som for eksempel Florø, vi få de mest intense regnskyllene.

- Dette er en sterk økning i regnmengden på relativt kort tid, noe som øker risikoen for steinras, snøskred og flom. Det kan ta jorda mange år å tilpasse seg bare en 2% til 3% økning, så det er lett å forstå at før terrenget blir stabilt igjen kan dette allerede ha hatt dramatiske konsekvenser, sier Caroletti.

Den mest detaljerte studien som er gjort

De globale modellene som er brukt i FNs klimapanels rapport (2007) gir et godt bilde av utviklingen i gjennomsnittstemperatur og nedbør for store områder. Etter hvert som deler av klimaforskningen nå dreier seg mot hvilke konsekvenser klimaendringene vil få i lokale områder har det oppstått et behov for å nedskalere de globale klimamodellene med hensyn til blant annet temperatur, nedbør, havstigning.

Det er første gang i Norge, og sannsynligvis en av de første i verden, at forskere gjør en så detaljert fysisk studie i framtidig ekstremnedbør, som vil gi verdifull informasjon til blant annet kommunale planleggere.

- Vi utforsker ekstreme nedbørsepisoder ved å mate en nedskaleringsmodell, utviklet ved Bjerknessenteret, med data fra ni globale klimamodeller som er brukt av FNs klimapanel. Fra disse henter vi ulike klimaparametere som forventet utvikling i temperatur, vind med mer og kjører vår egen modell og regner ut sannsynlig nedbør for Vestlandet, Caroletti.

De globale klimamodellene har en veldig grov grid, slik at det er langt mellom punktene, i snitt rundt 300 km, hvor de kan få ut klimadata. En lineær modell som er bruktes for å nedskalere disse resultatene bruker et mye finere nett og kan dermed gi mye mer detaljerte resultater.

- Når vi kjører modellen over hele området, gir den en grid der vi har ett punkt hver 500 meter. Videre har vi valgt 30 punkter som tilsvarer steder hvor det finnes værstasjoner på Vestlandet (se figur 1). Dermed kan vi se på resultatene våre og sammenligne de med målingene som vi henter ved værstasjonene, forteller Carole

 Figuren viser de 30 stasjonene som er valg ut i ekstremnedbørsstudien på Vestlandet.

Problemet med å nedskalere de globale klimascenariene er først og fremt at det fører til større usikkerhet jo mer lokalt man beveger seg.

- Dette vil bedre seg når modellene i FNs klimapanel blir mer presise. Da vil det også bedre grunnlaget for de regionale modellene og dermed kunne gi sikrere estimater for fremtidens klima, sier Caroletti. Han understreker at usikkerheten ikke er noen unnskyldning til å la være å handle nå. Tvert imot, er det nå det gjelder å handle for å bremse den globale oppvarmingen og i størst mulig grad unngå farlige klimaendringer på lokalt nivå.

Vått i vest og øst, liten endring i nord

En tidligere studie gjennomført av Asgeir Sorteberg ved Bjerknessenteret på oppdrag for Statsnett viser at vestlendingene kan vente seg den største økningen i mengden nedbør gjennom året, mens østlendingene får den største prosentvise nedbørsøkningen. Nord-Norge er mindre berørt av endringene i nedbør. For Østlandet øker risikoen for elver som flommer over sine bredder om våren, og påfølgende skader på avlinger og dyrehold.

- Den største nedbørsøkningen vil vi få om høsten og på vinterstid. Om sommeren vil vi derimot få en reduksjon i sør Norge og særlig på Østlandet.

Denne undersøkelsen har ikke samme detaljnivå som studien av Ekstremnedbør på Vestlandet.

- Det er første gang i Norge og kanskje i verden at for noen gjennomfører en så detaljert fysisk studie på ekstremregn, sier PhD student Giulio Nils Caroletti ved Bjerknessenteret.