Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Varmere og våtere klima positivt for kraftbransjen

Økt nedbør skaper utfordringer for flom- og skredvern, for vann og avløp og utbygging av nye boligområder og infrastruktur. Men en bransje har i alle fall grunn til å juble

I en rapport for Statsnett konkluderer forsker Asgeir Sorteberg ved Bjerknessenteret for klimaforskning at nedbøren i Norge har økt med 18 prosent de siste hundre år.

- For kraftbransjen innebærer dette et stort potensialet til å øke produksjonen, samtidig som mildere vintre fører til redusert energibehov for oppvarming, sier Sorteberg.

Vestlendingene har allerede fått kjenne på kroppen den økte nedbøren og vil også få den største økningen i mengden nedbør i årene fremover. Østlendingene vil få den største prosentvise nedbørsøkningen. Nord-Norge er mindre berørt av endringene i nedbør. Som vist i figur 1 vil vi få den største nedbørsøkningen om høsten og på vinterstid. Om sommeren vil vi derimot få en reduksjon i sør Norge, særlig på Østlandet.

Figur 1. Kart over nedbørsforandringer i 2010 og 2025, sommer og vinter. Resultater (snitt) fra 8 europeiske klimamodeller (ref.1961-1990)

 

2010

 

2025

S

O

M

M

E

R

S

O

M

M

E

R

 

 

2010

 

 

2025

V

I

N

T

E

R

V

I

N

T

E

R

Avblåser kraftkrisen

Et viktig argument i gasskraftdebatten for å bygge gasskraftverk har vært frykten for at energibehovet vil være større en produksjonen. På bakgrunn av klimascenarioene utarbeidet av Bjerknessenteret har Statsnett foretatt en klimajustering av kraftbalansen for Norge. Denne viser at hvis industriens forbruk holdes på dagens nivå vi kan få et kraftoverskudd på 8 TW i 2025, som tilsvarer 2 ½ gasskraftverk på Kårstø.

Figur 2. Effektene av økt nedbør og høyere temperatur for Norges kraftbalanse .

(TWH)

Økt produksjon

Redusert forbruk

2010

2,3

3

2025

4,3

4,4

Endring i norsk kraftbalanse 5,3 8,6

Kilde: Statsnett (gjennomsnittsverdier basert på resultater fra 8 europeiske
klimamodeller, som bygger på forutsetninger fra FN’s klimapanel 2007).


- Utfordringen for kraftselskapene er å nyttiggjøre seg det ekstra potensialet som økt nedbør gir, som avhenger av både geografiske variasjoner, sesongvariasjoner og størrelsen på reservoarer, sier Sorteberg.

Forskerne er ganske sikre på endringer i temperaturene, men det er mer usikkerhet omkring nedbørsutviklingen og trolig vil trenden på 18 % økning flate ut.

- Nedbørsforandringen fra 1965 og fram til i dag ligger langt høyere enn i klimamodellene, og det er store sprik i de ulike modellene. I verste fall kan vi få 35 % mer regn i løpet av dette århundre, men mer trolig vil det ligge på rundt 10-15 %. Usikkerheten i den fremtidige nedbørsutviklingen ligger i at modellene har store usikkerheter knyttet til endringene i lavtrykksutviklingen, hevder Sorteberg.

Kraftig økning i lavtrykksaktiviteten

Det er som kjent lavtrykkene som gir oss nedbør og uvær. I følge Sorteberg som har studert alle værkart for hver sjette time fra 1949 og frem til i dag er det om vinteren 30 prosent flere lavtrykk nå enn for 60 år siden. Mens det er rundt 12 prosent flere om sommeren.

- Økningen om vinteren sammenfaller med målinger som viser økt nedbør i vinterhalvåret, påpeker Sorteberg.
Sorteberg har også funnet at lavtrykkene har endret kurs. Tidligere kom de fleste lavtrykkene inn fra vest mellom Grønland og Island og videre inn mot norskekysten. De senere årene har kursen oftere gått sør for Island. Det gjør også at lavtrykkene treffer land lenger sør langs norskekysten.

- Men om det blir totalt sett mer vind er det stor usikkerhet om og modellene spriker for mye til å kunne konkludere. Det er få observasjoner av vind og de stasjonene som finnes viser ingen klare trender, forteller Sorteberg.

Det er også uklart om lavtrykksutviklingen skyldes naturlige variasjoner eller menneskeskapte klimaendringer.

Sorteberg mener de globale klimamodellene må bedres for å få et bedre bilde av fremtidige regionale nedbørsendringer. De regionale modellene er i dag usikre fordi de globale modellene som de er avhengig av inngangsdata fra ikke godt nok representerer lavtrykksaktiviteten i Nord Atlanteren, sier Sorteberg.

Flere ekstreme nedbørshendelser

Høsten 2005 kom ekstra mange lavtrykk mot Vestlandskysten og forårsaket ekstremnedbør, som blant annet resulterte i raset på Hatlestad terrasse hvor tre mennesker omkom. I følge forskerne må vi regne med at slike ekstreme nedbørsperioder vil kunne inntreffe oftere.

- For det første har vi fått endringen med flere lavtrykk, som fører med seg flere nedbørsperioder. For det andre må vi regne med at lavtrykk vil kunne ta med seg mer nedbør pga at varmere lufttemperaturer kan holde på mer fuktighet, forklarer Sorteberg.

En endring på 1 grad C fører til at atmosfæren kan holde på 6-7 prosent mer vanndamp. På Vestlandet betyr altså en temperaturøkning på 1,7 grader om høsten at et lavtrykk kan ta med seg cirka 10 % mer vanndamp som kan bli til nedbør .

Figuren under viser temperturprognosene i ulike deler av landet i 2025, basert på et gjennomsnitt av åtte europeiske klimamodeller i forhold til referanseperioden 1961-1990.

Figur 3. Beregnet temperaturøkning i 2025, for region og årstid (i Celsius)

Region Vinter Vår Sommer Høst Årlig
Østlandet

1,8

1,9 1,7 2,0 1,8
Vestlandet 1,5 1,6 1,4 1,7 1,5
Trøndelag 1,6 1,6 1,1 1,7 1,5
Nordland, Troms 1,7 1,8 1,2 1,9 1,6
Varanger 2,0 1,9 1,4 2,1 1,9
Finnmarksvidda 2,2 2,1 1,4 2,2 2,0


- Sen vår har ingenting med klimaendringer å gjøre

Å se etter vårtegn er en populær geskjeft når skiene legges på hyllen og vi lengter etter vårsolen. Men i år er det vel ingen som kan påstå at våren kom tidlig. Betyr det at den globale oppvarmingen ikke er mennskeskapt likevel?

- Vi må skille mellom vær og klima! Klima er ikke et enkeltstående år eller sesong, men gjennomsnittet av været over en lengre periode. Den sene våren skyldes at vi har mellomårlige variasjoner både i atmosfæren og i havet. Dette er helt naturlig. For eksempel skapte fenomenet La Nina en naturlig avkjøling av det globale klimaet i seinvinters, som er motsetningen til det mer kjente fenomenet El Nino som har en oppvarmende effekt.

La Nina og El Nino dukker opp med gjennomsnittlig 3-4 års mellomrom og har en varighet på noen måneder. Fenomenet dekker et enormt stort område. På grunn av størrelsen på dette området påvirker disse periodiske temperatursvingene den globale temperaturen.

1998 for mange kjent som det varmeste året siden de instrumentelle målingene startet. Dette året sammenfalt med forrige århundrets høyeste El Nino, som førte til en temperturøkning i atmosfæren på rundt 0,2 grader. Korrigerer vi for El Nino effekten er det 2005 som holder varmerekorden.

Her finner du flere kart som viser temperatur- og nedbørscenarier i 2025 og 2075.