Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Vi er selv skyld i krisen

KLIMAENDRINGENE. Siden forrige rapport om klimakrisen er observasjonene blitt sikrere. Konfliktene som har versert i mediene om feil i observasjonene, og som er blitt utnyttet av de såkalte klimaskeptikerne for å undergrave klimapanelets troverdighet, er nå avklart.

Av: EYSTEIN JANSEN, professor og direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning og PÅL PRESTRUD, direktør for CICERO - Senter for klimaforskning.

Kronikken er også publisert i Aftenposten 4. februar 2007.

KLIMAENDRINGER. Fredag ble første del av den fjerde hovedrapporten til FNs klimapanel (IPCC) lagt frem. I forhold til den forrige rapporten er forskerne nå enda sikrere på at mennesket har hovedskylden for klimaendringene, og at vi står foran store forandringer i klimaet. Rapporten gir verdens politikere en stor utfordring, og dokumenterer at det må handles nå om de farligste utslagene skal unngås.

 

 

Vises over hele kloden.Den globale oppvarmingen kan nå observeres i de fleste deler av klimasystemet i form av oppvarming over land, i havet, i minkende snø og is, og i økende ekstremvær i form av nedbør og hetebølger. Mesteparten av oppvarmingen skyldes våre utslipp av CO2. Som følge av utslippene vi har hatt så langt - og tregheten i klimasystemet - vil jorden fortsatt varmes opp selv om vi kutter alle utslipp nå.

Skal vi med rimelig grad av sikkerhet unngå en oppvarming på mer enn 2°C, som er EUs og den norske regjeringens mål, må utslippene reduseres betydelig.

Nye blikk.
I alt har omtrent 700 forskere bidratt som forfattere til den fjerde hovedrapporten. I tillegg er den gransket av omtrent 2500 forskere før den publiseres. Forskerne som har skrevet den nye delrapporten er ikke de samme som skrev den forrige.

Ledelsen for arbeidet er ny og 2/3 av deltagerne er nye. På den måten sikres fornying i evalueringene og at andre innfallsvinkler blir inkluderte.

Sikrere observasjoner.

Siden forrige hovedrapport i 2001 er observasjonene blitt sikrere. Mange av de konfliktene som har versert i mediene om feil i observasjonene, og som ofte er blitt utnyttet av de såkalte klimaskeptikerne for å undergrave klimapanelets troverdighet, er nå avklart.

Dette gjelder blant annet temperaturtrendene i høyere luftlag, endringene i havets temperatur, og temperaturendringene de siste 1300 år basert på historiske klimadata. Klimapanelet nedjusterer nå også den betydning solvariasjonene har hatt for klimaendringene i forhold til tidligere rapporter.

Pålitelige modeller.

Grunnen til at forskerne i klimapanelet nå er sikrere på at det meste av oppvarmingen er menneskeskapt, er en betydelig forbedring av kunnskapene om fysiske klimaprosesser og mulige årsaker til de siste 150 års klimaendringer. Dette har ført til at de globale klimamodellene er blitt mer pålitelige. I alt er det brukt 23 forskjellige klimamodeller i den nye hovedrapporten. I et unikt koordinert eksperiment er disse modellene brukt både til å beregne klimaendringene de siste 100 år slik at de kan sammenstilles med målingene, og til å beregne fremtidsklimaet.

Modellresultatene stemmer svært godt overens med de målte temperaturendringene de siste 150 år, men bare når både variasjonene i de naturlige og de menneskeskapte faktorene legges inn i modellene. Utelates de menneskeskapte faktorene viser modellene at vi skulle hatt en svak avkjøling de siste 50 årene, det motsatte av det som er observert. Variasjonen i de naturlige faktorene som påvirker klimaet, som endring i solinnstråling, vulkanutbrudd og lignende, kan altså bare forklare en liten del av den oppvarmingen vi har hatt de siste 150 år.

Modellene bekreftes.

Samsvaret mellom temperaturmålingene de siste 150 år og modellresultatene er en solid bekreftelse av modellenes evne til å lage prognoser for det fremtidige klimaet. Siden forrige hovedrapport har det dessuten vært mulig å kjøre enkeltmodeller og samlinger av forskjellige modeller mange ganger.

Dette har gitt grunnlaget for å uttrykke usikkerheten i modellenes prognoser for det fremtidige klimaet som en fordeling av sannsynligheter for å få bestemte temperaturer ved gitte nivåer av klimagasser.

Historiske data viser fremtiden.

Et sentralt begrep i denne sammenhengen er klimasensitivitet, som er den globale temperaturøkning som kan ventes ved en dobling av atmosfærens innhold av CO2. I tillegg til modellberegninger kan denne verdien også beregnes ut fra direkte observasjoner de siste 150 år, som for eksempel hva som skjer med klimaet ved vulkanutbrudd, og fra historiske klimadata. Basert på alle disse beregningsmåtene er det mest sannsynlig (70 prosent) at klimasensitiviteten er mellom 2°C og 4,5°C.

Sannsynligheten for at den er mindre enn 1,5 °C er ti prosent, mens det er en viss sannsynlighet for at den kan være over 6°C. Forskerne er altså mest usikre på hvor høy klimasensitiviteten kan være. Dersom den nåværende økning i hastighet på utslippene fortsetter, vil vi trolig nå en dobling av CO2-innholdet i atmosfæren sammenlignet med førindustriell tid rundt 2060-2070.

I tillegg til delrapporten som kom fredag, består klimapanelets fjerde hovedrapport av to andre delrapporter som legges frem i løpet av våren: En om konsekvensene av klimaendringer for miljø og samfunn, og en om hvordan utslippene av klimagasser kan reduseres og klimaendringene begrenses.

Ikke egen forskning.

Hovedoppgaven til klimapanelet er å sammenstille og vurdere eksisterende vitenskapelige litteratur som er relevant for å forstå risikoen for menneskeskapte klimaendringer, og de mulighetene vi har for å tilpasse oss eller dempe disse. Klimapanelet utfører altså ikke egen forskning. Sammenfatning av forskningsresultater er en normal del av forskningen, og utføres jevnlig for å få et overblikk over kunnskapsstatus. Det er heller ikke uvanlig å sette sammen brede paneler eller å gjennomføre konsensusprosesser når temaet er faglig konfliktfylt og komplisert, eller når de politiske konsekvensene er store.

Formålet er å få frem den rådende oppfatning i forskningsmiljøene når den maskeres for utenforstående av resultater som kan sprike i forskjellige retninger og av intens uenige blant forskere. Tilsvarende prosesser har vi hatt tidligere både nasjonalt og internasjonalt, for eksempel innenfor medisin, men aldri i slikt omfang og på så permanent basis som for klimapanelet.

Politisert panel?

Det er blitt hevdet at klimapanelet er politisert i den forstand at det underbygger politiske konklusjoner som allerede er trukket. Det vil vi på det mest bestemte avvise. Klimapanelet foretar selvstendige vurderinger på et vitenskapelig grunnlag og er uavhengig av det politiske nivået. Ingen forsker fungerer imidlertid uavhengig av samfunnet rundt seg og forskerne har også oppfatninger og holdninger.

Om sammensetningen av panelet skulle være skjev, vil den videre kritiske gjennomgang og testing av andre forskere over tid sørge for at feil og mangler vil bli belyst og avslørt.