Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

Vitenskap eller myter om klima

Eystein Jansen
Prof./Direktør Bjerknessenteret for Klimaforskning, UiB

Først publisert i Finansavisen 23. februar 2013.

Øystein Stray Spetalens distribusjon av en påstand om at global oppvarming skulle ha stoppet opp, har skapt debatt. I en kunnskapsnasjon som Norgen burde vi ha en opplyst, faktabasert debatt. Her er vitenskapen: Vi har et ekstremt velfungerende målesystem for å overvåke klimasystemet. Alle objektive målinger av tilstanden i klimasystemet viser at jorden tilføres energi. Alle sentrale mål på oppvarming viser en klar stigende tendens. Det er en stadig økende varmemengde i havet, ned til mer enn 2000m vanndyp. Det er mindre snø, det er mindre is i Arktis, det samlede brearealet er i sterk nedgang, ismangden på Grønland og i Antarktis minker. Havet stiger. Temperaturen i atmosfæren og på jordoverflaten øker om man ser på dette 10-år for 10-år. En svak tendens til mer isutbredelse rundt Antarktis hindrer ikke at den totale ismengden på jorden minker sterkt. Jorden blir mindre hvit og absorberer mer varme fra solen.

Alle faglige rapporter som sammenstiller dette bildet er helt entydige, også når det gjelder at en hovedårsak er utslippene av klimagasser. Den økte drivhuseffekten er fundert i solid fysikkteori, og den er tillegg målt fra satelitter. Alt dette er fra fagfelleevaluert forskning i de vitenskapelige tidsskriftene. Vitenskapsakademiene i verdens fremste forskningsnasjoner og de internasjonale organisasjonene for de dispilinene som deltar i forskningen hevder det samme.

I vårt land baserer vi beslutninger på kunnskap. Vi vurderer nye metoder i medisin basert på publisert forskning. Vi ser på rangeringer av verdens universiteter, og er misunnelige på de ledende universitetene. Se så på forskerne som deltar i FNs klimapanel og de som publiserer ny forskning, hvor de jobber og er utdannet. Her finner man de fremste akademiske institusjonene i verden: Oxford, Cambridge, ETH, Ecole Normale Superieur, Stanford, Princeton, Columbia, MIT, Harvard, Peking Univ., Univ. Tokyo etc. Norske fagmiljø er gode og i godt selskap. Er det noen grunn til at disse institusjonene skulle holde helt andre standarder i utdanning og forskning innenfor geofysikk og forståelse for jordens klima, enn det de ellers er kjent for?

Ole H Ellestad gir i FA 11.2 støtte til Spetalens påstand. Det er ikke uventet. Ellestads metode er å neglisjere langsiktig trend og fokusere på utvalgte korte intervall der naturlige svingninger demper den langsiktige trenden. Han referer utdrag fra artikler uten å nevne at de samme artiklene konkluderer helt annerledes om datamaterialet enn han selv gjør, slik han nylig gjorde i en debatt med undertegnede i nettavisen geo365.no. Når havstigningen så tar fatt igjen og følger den langsiktige trenden, forblir Ellestad taus. Han beregner temperaturtrend ved å velge seg ut et tidspunkt i ett spesielt år som utgangspunkt, selv om det å bruke alle andre omliggende år som utgangspunkt gir andre resultat og viser fortsatt oppvarming. Tenk om børskurser le vurdert like subjektivt? Om Ellestad skulle ha rett, og alt styres av naturlige svingninger ville vi ikke ha en kontinuerlig opphopning av varme i jordsystemet, men bare en omfordeling mellom hav, is og atmosfære. Dette er egentlig enkel fysikk.

Dessverre for Ellestad viser objektive målinger at han tar feil. Varmemengden øker. Men dette helhetlige bildet blir naturlig nok ikke gjengitt av Ellestad i hans “klipp og lim” aktivitet.  Det er nok lite å gjøre med det, men jeg skulle ønske at debatten oftere tok utgangspunkt i vitenskap og kunnskapsproduksjonen enn i mytologien. Da vil man også slippe å erklære seg som “agnostiker “i et tema som egentlig dreier seg om fysikk og naturlover.