English
Nettkart
Intranett
Forside : Formidling :
Nyheter på engelsk
NYHETER
KLIMASNAKK
KOMMENTAR
FNS KLIMAPANEL (IPCC)
PRESSEROM
LÆR OM KLIMA
MULTIMEDIA
KLIMAFORUM
BJERKNES I MEDIA
NYHETSBREV
KALENDER
20.09.2005
Ny kunnskapsstatus for De nordiske hav
De nordiske hav, som er lokalisert mellom polart og tropisk klima, er forventet å være særlig sårbar for global oppvarming. Vannmassene utgjør en liten del av verdenshavene, men gir helt essensiell kunnskap om viktige globale klimaprosesser. The Nordic Seas: An integrated perspective gir en rekke nye forskningsresultater om klimaet i Norskehavet, det Islandske hav og Grønnlandshavet, som til sammen utgjør De nordiske hav. Boka er den første i sitt slag på 20 år.

Tekst: Marit Eikemo

Helge Drange, Trond Dokken og Tore Furevik fra Bjerknessenteret, Nansensenteret og Universitetet i Bergen er blant redaktørene for dette banebrytende verket om de nordiske hav.

I De nordiske hav blandes vann er et blandingsbasseng for vann som kommer fra Nordatlanteren og de Arktiske hav. Områdene er derfor en hovedkilde for vår kunnskap om klimasystemet i nordområdene, og regionens innvirkning på det globale klimasystemet og  og de globale klimaendringene.
-- Boken er en kunnskapsstatus for området når det gjelder fortid, nåtid og litt for fremtiden. Den gir nye og tverrfaglige perspektiver, den presenterer modeller og observasjoner, sier redaktør Helge Drange. -- For å kunne si om klimaendringer er spesielle, må vi ha et utgangspunkt og et referansepunkt. Det er det denne boken er. Om 5 eller 20 år kan vi gå tilbake og si at det vi da ser, er helt unikt, at vi ikke har sett noe liknende tidligere, sier Drange. 
The Nordic Seas er siste bidrag til verdens største og eldste havarkiv, og representerer en kontinuitet fra Nansens dager og den moderne oseanografiens vugge.
Fra værskipet Mike, som ligger ved 66 grader nord i Norskehavet, har vi verdens lengste  lengste tidsserie fra instrumentelle observasjoner fra dyphavet. Her er det utført uavbrutte målinger helt siden 1948.
-- Tidsserien fra Mike er helt unik, og den blir mer og mer verdifull. Problemet med instrumentelle observasjoner er likevel at den går såpass kort tid tilbake. Vi må vite mer for kunne øke vår kunnskap om fortidens klima. Da må vi blant annet se på treringer, sediment i innsjøer og kartlegge isbreer. I denne boken er fokuset på klimasystemet fra siste istid og frem til i dag, det vil si de siste 10 000 år, sier Helge Drange.

Oppsiktsvekkende klimaperiode
For å kunne si noe sikkert om fremtidens klima, er det nødvendig at fortiden og nåtiden er grundig dokumentert. Fra før vet vi at det var svært høye temperaturer i våre områder rundt 9000-5500 år før nåtid. Det var nesten ingen breer igjen i Skandinavia, det vokste blåskjell på Svalbard og trær fantes på Hardangervidda. Perioden blir karakterisert som svært spesiell, og forklares av astronomiske forhold, såkalte naturlige klimaendringer. 
--Etter alt å dømme vil vi få de samme, eller høyere, temperaturene i dette århundret, men da vil det være av menneskeskapte grunner, sier Helge Drange og viser til målinger av marine kjerner som sier at temperatursvingningene de siste 2000 år har vært på ca 1 grad. I dag er temperaturen imidlertid betydelig høyere enn de siste 2000 år, og endringene skjer veldig raskt.
-- Vi finner ikke tilsvarende raske utviklingstrekk i historien, i alle fall ikke over de siste 10 000 år. . Det menneskene gjør i løpet av noen generasjoner, bruker naturen flere tusen til titusen år på å gjøre.

Nye Funn
Temperatur og saltholdighet som er målt fra værskipet Mike har aldri vært høyere. Disse økningene mangler sidestykke etter at regelmessige havobservasjoner kom i gang i 1948. Forskerne viser at grunnen til endringene er å finne i de kalde og ferske vannmassene sør for Island og Grønland. Disse har blitt redusert siden midt på 1990-tallet, og dette har åpnet for en  i økning i Golfstrømmens transport av varme og salte vannmasser forbi Færøyene, og videre inn i Norskehavet.
Konsekvensene av høyere havtemperaturer kan bli store for økosystemet i havet. Fra før er det kjent at torsken forflytter seg mot Barentshavet for å gyte når temperaturen stiger langs norskekysten. Også sild og hyse vil oppleve helt andre produksjonsvilkår i Nordsjøen som gjør at de forflytter seg videre nordover, mens subtropiske arter som sardin og ansjons vil komme til. Dette kan få negative konsekvenser for det kommersielle fisket i Nordsjøen.
Iskantsonen utgjør et spesielt økosystem i Barentshavet. Dette er særlig sårbart, siden produksjonen foregår i de øvre vannlag og ved lave temperaturer, og vil bli påvirket av at isen trekker seg tilbake. Mest sannsynlig vil vi få store dyreplanktonpoulasjon i Polhavet, og en større produksjon av for eksempel Lodda nord for Sibir, ifølge Svein Sundby ved Bjerknessenteret og Havforskningsinstituttet i Bergen.

Redusert havis
--Vi har også funnet at forlengelsen av Golfstrømsystemet inn i Norskehaet  styres av vindsystemet i Nordatlanteren, sier Helge Drange 
-- Dersom vi kjenner vinden i Nordatlanteren i dag, kan vi si noe om havklima hos oss ca femten måneder frem i tid. Målet er å kunne varsle klima enda lenger frem i tid, faktisk ti til tjue år inn i fremtiden. Dette er et veldig spennende felt, som vil åpne for helt nye plaleggingsstrategier innen samfunn, fiskeri, turisme, olje osb, sier Drange.
Ellers dokumenterer boken at havisen er blitt redusert med 15 prosent siden 1967, som er en svært stor endring.
-- Vi har grunn til å tro at havisen i Arktis vil forsvinne om somrene i løpet av dette hundreåret, sier Drange. 
--Konsekvensene av et Blue Artic vil naturlig nok bli veldig store, særlig for dyrearter som sel og isbjørn som lever på isen, og for økosystemet i havet. Det vil også ha konsekvenser for transport, turisme og fremtidig oljeutvinning, sier Drange. 

Videre presenterer boken en oppsiktsvekkende studie som viser at Nordatlanteren, de nordiske hav og Arktis er i ferd med å forsures som følge av havets opptak av menneskeskapt CO2. De biologiske følgene av denne forsurningen er ukjent. Det er også vist at havets opptak av CO2 reduseres ettersom havvannet forsures. Dette fører til forsterket drivhuseffekt. 

Mer ruskevær
I boken dokumenters et viktig eksperiment som ble ledet fra Bergen: Høsten 1996 ble sportstoffet SF6 ble sluppet ut fra et forskningsfartøy på 300 meters dybde i Grønnlandshavet. Stoffet kan måles i veldig små mengder og gjorde det mulig å observere hvordan det fulgte strømningene og blandet seg i havet.
-- Resultatene fra disse observasjonene har vi brukt i våre modeller. Slik har vi kunnet sammenligne modellene med observasjonene i havet og funnet at disse i stor grad sammenfaller, noe som styrker tiltroen til våre modeller. Dette vil igjen gjøre planleggingen av fremtidige observasjoner lettere, og øker troverdigheten til klimamodellene,  sier Drange.
I Grønnlandsbassenget spiller havisen en sentral rolle, fordi det skilles ut salt når is dannes. Overflatevannet blir da tungt nok til å blande seg ned i dyphavet. Grønnlandshavet er et av svært få områder der dyphavet er i direkte kontakt med atmosfæren. Når havisen fortsetter å minke i utstrekning, vil dette påvirke dannelsen av dypvann i Grønnlandsbassenget. I hvor stor grad, er foreløpig et åpent spørsmål.
Også når det gjelder lavtrykksbanene vinterstid, har det skjedd endringer. En svak tendens viser at lavtrykkene har forflyttet seg lenger nordvest og går nå oftere opp i Norskehavet og Barentshavet. Det er indikasjoner på at denne endringen vil forsterkes med global oppvarming.  Dette gjør at vi kan forvente noe mer ruskevær i tiden fremover.

The nordic seas, an integrated perspective gir en svært viktig klimastatus for våre nærområder, og hvordan disse virker inn på det globale klima. Boken representerer ikke bare historisk kontinuitet i en lang oseanografisk tradisjon, den er også begynnelsen på en ny era, som er tverrfaglig motivert. Klassisk oseanografi, metrologi, paleoklimatologi, biokjemi og numerisk modellering oppretter sammen kunnskap som ville vært umulig basert på de enkelte disiplene alene.


The Nordic Seas: An Integrated Perspective
Redaktører: Helge Drange, Trond Dokken, Tore Furevik, Rüdiger Gerdes og Wolfgang Berger.
AGU Monograph 158, American Geophysical Union, Washington DC


Sist oppdatert: 06.10.2005
Utskriftsvennlig versjon
Tips en venn
Del
UNI NERSC IMR UIB
Bjerknessenteret for klimaforskning er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet, Nansensenteret og Uni Research