Gå til hovedinnhold

The Bjerknes Centre is a collaboration on climate research, between the University of Bergen, Uni Research, the Institute of Marine Research, Nansen Environmental and Remote Sensing Centre.

SNACS

Klimatilstander i subpolare strøk i Nord-Atlanteren

Prosjektet Klimatilstander i subpolare strøk i Nord-Atlanteren (SNACS) tar for seg havområdene sør og sørvest av Island: Irmingerhavet og Labradorhavet. I dette området finner vi den subpolare gyre – en havsirkulasjon der strømmen går mot klokken, tilsvarende vindene i et lavtrykk.

SNACS

Her synker kaldt vann fra Arktis ned og danner dypvann som strømmer sørover mot ekvator. Dypvannsdannelse kan kalles motoren i den store globale havsirkulasjonen, siden dypvannet som strømmer sørover kompenseres med det varme vannet i Golfstrømmen som strømmer nordover i overflaten.

Dypvannsdannelsen påvirker også havets evne til å lagre CO2, ettersom denne prosessen bringer karbonrikt vann ned i dypet.
I Labradorhavet og Irmingerhavet har vi de siste par tiårene sett store endringer, tilsynelatende som en direkte konsekvens av naturlige klimasvingningner.

Vi har sett endringer i dypvannsdannelse, med konsekvenser for havets evne til å lagre CO2, og vi har også sett endringer i fordelingen ulike vannmasser i overflaten. Dette har igjen konsekvenser for økosystemet og egenskapene til vannet som strømmer inn i Norskehavet.

Disse prosessene gir oss en unik ramme for å forstå hvordan klimaendringer vil påvirke havet, og hvordan endringer der igjen vil kunne påvirke klimaet gjennom tilbakekoblinger via varmetransport og CO2-lagring.
SNACS vil skape og sammenfatte observasjons- og modelleringsdata fra dette viktige området, slik at vi bedre kan forstå omfanget fremtidige klimaendringer og gi grunnlag for tiltak som vil være nødvendige for å unngå de alvorligste konsekvenser.

Hordan vil vi oppnå dette?
Prosjektet SNACS (Sub–polar North Atlantic Climate States)  har tre hovedaspekter:

  1. Målrettede feltstudier for å kartlegge prosessene som råder i disse havområdene i dag. Til dette vil vi samle inn og bruke en unik kombinasjon av data fra hydrografiske tokt, og fra autonome instrumenter plassert ombord lastefartøy som trafikkerer området og på små bøyer som driver omkring i havet.
  2. Vi vil kvantifisere variabiliteten i disse havområdene siden siste istid gjennom rekonstruksjoner basert på høyoppløselige sedimentarkiver. Vi vil blant annet bruke tynne askelag til å datere ulike hendelser i havet nøyaktig, og se hvordan de er knyttet til naturlige klimavariasjoner som har forekommet.

  3. For det tredje vil vi bruke våre observasjoner av dagens og fortidens tilstand til rangere et sett av jordsystemmodeller som brukes i neste hovedrapport fra FNs klimapanel, og bruke den beste av disse til å modellere forventede fremtidige endringer i disse havområdene, og hvilke konsekvenser disse vil ha for CO2-opptak, sirkulasjon og økosystem.

 

Følg oss på Twitter: