– Det nordlige Barentshavet er «hotspot» i Arktis, og mange har lurt på hvorfor dette området varmes opp raskere og har desidert størst tap av vintersjøis i hele Arktis, sier Sigrid Lind, forsker ved Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret.
Hun har nettopp publisert en ny studie i Nature Climate Change som viser at svaret ligger i havet.
– Redusert tilførsel av sjøis fra Polhavet til det nordlige Barentshavet har ført til ferskvannstap, svakere lagdeling (se faktaboks) og mer oppblanding av varmt atlantisk vann fra dypet. Resultatet er at det arktiske vannlaget har blitt dramatisk mye varmere. Dette kan forklare hvorfor det er blitt mindre isdannelse om vinteren, fortsetter hun.
Situasjonen er ustabil med svak lagdeling og stadig mer oppblanding av varmt og salt atlantisk vann fra dypet. Med mindre tilførselen av ferskvann/sjøis raskt tar seg opp igjen, vil lagdelingen etter alt å dømme bryte helt sammen.
– Da forsvinner det arktiske vannlaget, hele vannsøylen blir fylt av atlantisk vann og Barentshavet blir varig isfritt – året rundt. Ingen lagdeling, ingen is, sier Lind.
Arktisk vann er ferskere
Det er avgjørende at det arktiske vannlaget har et lavere saltinnhold enn det atlantiske vannlaget. Saltinnholdet i det arktiske vannlaget kontrollerer hvor lagdelt vannsøylen er, og hvor mye atlantisk vann som blandes opp fra dypet. Blanding mellom lagene gjør det arktiske vannlaget varmere og saltere.
– Det tilførte saltet gjør at lagdelingen blir svakere, og fører til mer blanding. Vi får altså en positiv tilbakekobling med stadig mer oppblanding av atlantisk vann fra dypet, sier Lind.
Spesiell rolle i klimasystemet
Det nordlige Barentshavet er den ytre delen av Arktis og spiller en spesiell rolle i klimasystemet. Det er her det kalde Arktis grenser mot det varme, isfrie atlantiske havområdet.
– Her kjempes en hard kamp for å stå imot varmen fra det atlantiske vannet i dypet. Uten tilførsel av ferskvann, i form av sjøis fra det indre Arktis, vil det arktiske klimaet i det nordlige Barentshavet ikke opprettholdes, sier Lind.
Studien viser at global oppvarming fører til at Arktis ikke greier å forsyne sin ytre del med nok sjøis lenger. Dermed tapes kampen mot det atlantiske vannet i den ytre delen.
– Kort sagt: Arktis krymper, sier Lind.
Store ringvirkninger
Uten is vil det det nordlige Barentshavet være mer tilgjengelig året rundt. Klimaskiftet vil derfor påvirke mange samfunnssektorer som fiskeri, forvaltning, petroleum, turisme og forskning. Kommersielle fiskebestander kan få større utbredelse og havforskere har vist at sørlige fiskearter som torsk allerede inntar det nordlige Barentshavet.
– De totale konsekvensene av et helt isfritt Barentshav uten arktisk vann – og uten et arktisk økosystem i nord – er likevel uvisse. Viktige kommersielle fiskearter spiser lodde, som igjen beiter på arter knyttet til iskanten. For isbjørn og andre arktiske arter, som er tilpasset det kalde, isdekte arktiske havmiljøet, kan situasjonen bli kritisk, sier Lind.
Unikt datasett
Den nye studien i Nature Climate Change er utført av forskere ved Havforskningsinstituttet, Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning. Den er basert på et stort antall målinger av temperatur og saltholdighet i Barentshavet, samlet inn av Havforskningsinstituttet og det russiske søsterinstituttet PINRO fra 1970 til 2016.
– Dette datasettet er helt unikt i arktisk sammenheng, og har gjort det mulig å analysere samspillet mellom isdekket og de ulike vannlagene i havet, avslutter Lind.
Publikasjon:
Arctic warming hotspot in the northern Barents Sea linked to declining sea ice import
Sigrid Lind, Randi B. Ingvaldsen og Tore Furevik
Nature Climate Change
https://doi.org/10.1038/s41558-018-0205-y