Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Tyfonen Vonfong traff Filippinene 14. mai 2020. Bilde: Joshua Stevens ved NASA Earth Observatory

Tropiske sykloner

Tropiske sykloner er de mest ødeleggende uværene i verden.

Body

Hva er tropiske sykloner?

Tropiske sykloner, orkaner og stormer og er lavtrykk som dannes i tropiske havområder. For at man skal kunne kalle uværet en tropisk orkan, må vindhastigheten være som i en hver orkan, altså minst 32,7 meter per sekund. 

Mens lavtrykkene i vår del av verden dannes på grunn av store temperaturforskjeller ved polarfronten, får tropiske sykloner energi fra vanndamp.

Forutsetninger for at tropiske sykloner skal kunne dannes:

  • Havoverflaten må være varmere enn cirka 26 grader.
    Fordampningen fra havet må være høy.
  • Det må være lite vind både ved overflaten og lengre oppe.
  • Området må ligge minst 5 grader fra ekvator. 
    Som i lavtrykkene utenfor tropene, dreier vinden i de tropiske lavtrykkene mot klokken på den nordlige halvkule og med klokke på den sørlige. Det er en konsekvens av jordrotasjonen. I områdene nær ekvator har jordrotasjonen minimal effekt på vinden. Tropiske sykloner kan derfor ikke oppstå nærmere ekvator enn omtrent fem grader.

Tropiske sykloner dør ut når de mister tilgangen til drivstoff – vanndamp. Det kan skje fordi de kommer innover land eller fordi de kommer innover kaldere hav.

Hvilke deler av verden er mest utsatt?

Tropiske sykloner
Tropiske syklonbaner i 1985–2005. De røde er de sterkeste og de blå de svakeste. 

Kartet over viser banene til alle tropiske sykloner registrert i perioden 1985–2005. Slike lavtrykk dannes i tropene, men vi kan se at de også beveger seg nordover i Stillehavet og Atlanterhavet og sørover i Stillehavet og i Indiahavet. Når de kommer langt utenfor tropene, mister de imidlertid den strukturen som kjennetegner tropiske sykloner.

I tropene beveger værsystemene seg vanligvis vestover. Derfor har sykloner i de to klyngene på kartet – i det vestlige og østlige Stillehavet – svært ulike konsekvenser. Syklonene som dannes øst i Stillehavet driver utover i havet og treffer ganske sjelden land. De som dannes vest i Stillehavet treffer kysten, inkludert Japan, Kina, Vietnam og særlig Filippinene.

I Bengalbukten er det ikke like mange tropiske sykloner, men de kan gjøre uforholdsmessig stor skade. For det første bor det svært mange mennesker i dette området. For det andre ligger landområdene innerst i bukten, i elvedeltaet til Ganges og Brahmaputra, svært lavt. Dermed kan stormbølger oversvømme store områder, særlig i Bangladesh.  

Hva skiller tropiske sykloner fra lavtrykk i vår del av verden?

Man skiller mellom tropiske sykloner og ekstratropiske sykloner. Tropiske sykloner dannes i tropene og kommer sjelden langt utenfor tropene før de dør ut. Ekstratropiske sykloner er lavtrykk som dannes utenfor tropene, altså de vandrende lavtrykkene vi forbinder med uvær i Norge.  

  • Mens lavtrykkene i vår del av verden dannes på grunn av store temperaturforskjeller, får tropiske sykloner energi fra vanndamp. 
  • Lavtrykkene som treffer Norge har typisk en utstrekning på hundre mil. De tropiske orkanene er mye mindre.
  • Vinden i de tropiske orkanene kan bli mye sterkere.
    Fordi de tropiske orkanene er mindre, varierer trykkforskjellen mye mer over en kort avstand. Det medfører sterkere vind.

Hva er forskjellen på tropiske orkaner, tyfoner, sykloner og hurricanes?

Fysisk sett er tyfoner, indiske og australske sykloner og det som på engelsk heter hurricanes det samme – tropiske orkaner. Navnet bestemmes av hvor i verden de befinner seg. Tropiske orkaner kalles hurricanes i Atlanterhavet og i Stillehavet øst for datolinjen, tyfoner i Stillehavet vest for datolinjen og sykloner i Indiahavet. 

En syklon er egentlig bare et lavtrykk, hvor enn i verden det befinner seg. 

Hvorfor gjør tropiske sykloner så stor skade?

Det er tre kjennetegn ved tropiske orkaner som skaper problemer og ødeleggelser:

  • Sterk vind. 
  • Stormbølger og stormflo.
    I og med at de tropiske syklonene kommer fra havet og inn mot kysten, følger det stormbølger med. Vinden skyver vannet foran seg og setter opp bølger, og i tillegg kan det lave lufttrykket føre til at havet står høyere enn det ellers ville gjort. Hvor store bølgene blir når de treffer land, og hvor langt innover de når, avhenger av bunnforholdene og terrenget. 
  • Kraftig regnvær.
    Da en syklon plasserte La Réunion i Sør-Indiahavet i januar 1966, falt det 1825 millimeter nedbør i løpet av 24 timer. Et stykke innenfor kysten, der stormbølgene ikke når, er store nedbørmengder det største problemet. Fjell kan forsterke regnværet, og resultatet kan bli flom og ras. Spesielt store kan problemene bli hvis lavtrykkene beveger seg sakte, slik at det regner i det samme området i flere dager. 

Kan vi få tropiske orkaner i Norge?

Nei. Noen ganger beveger imidlertid restene av tropiske orkaner seg fra Karibia og områdene utenfor østkysten av USA og i vår retning. På veien endrer de karakter og blir mer like de lavtrykkene vi er vant til i vår del av verden.

Disse lavtrykkene kan bringe med seg store mengder vanndamp, og noen av de mest ekstreme nedbørhendelsene vi har hatt i Norge, har vært når vi er blitt truffet av slike stormer. Likevel er ikke disse uværene i nærheten av å være like ødeleggende som en tropisk syklon kan være. 

Hvordan påvirker klimaendringer tropiske sykloner?

Hvor stor skade tropiske sykloner vil gjøre i fremtiden, avhenger ikke bare av hvordan klimaendringer påvirker syklonene, men også av om andre forhold vil forsterke eller dempe effekten av dem, og av hvor godt forberedt vi kommer til å være når de kommer. 

Høyere havnivå gjør allerede nå at stormbølger og stormflo når lengre innover land, og etter hvert som havet stiger, vil dette problemet bli større. 

Hvor godt forberedt samfunnet er, handler både om hvor gode syklonvarsler vi klarer å lage, av beredskap og evakueringsrutiner, og av mer permanente forhold som hvor vi plasserer bebyggelse og hvor godt vi beskytter infrastrukturen i utsatte områder. 

Effekten av klimaendringer på syklonene:

  • Mer regn.
    Tropiske sykloner får energien sin fra vanndamp som fordamper fra havområder der overflatemperaturen er mer enn cirka 26 grader. I et varmere klima vil det fordampe mer vann fra havet, og det vil være mer vann tilgjengelig når det regner. 
  • Det kan bli flere av de sterkeste orkanene. 
    Klimamodellens fremskrivninger tilsier at det vil bli flere av de sterkeste tropiske orkanene i fremtiden altså dem med høyest vindstyrke. Det har å gjøre med at det blir mer energi tilgjengelig i luften når det dannes mer skyer og regn. 
  • Antall sykloner endres lite. 
    I en varmere verden vil det sannsynligvis være like mange eller litt færre tropiske sykloner. Selv om områdene med høy nok havtemperatur blir større, er det andre faktorer som begrenser dannelsen av slike lavtrykk. Blant annet må vinden være rolig både ved havoverflaten og lengre oppe, og luften må være svært ustabil. Det finnes også forskning som tyder på at den geografiske variasjonen i havtemperatur har betydning, ikke bare selve temperaturen.

Dette kan du lese mer om i FNs klimapanels spesialrapport om ekstremvær.

Har klimaendringer påvirket tropiske sykloner så langt?

Det var først på 1970-tallet man fikk satellittdata som gjorde det mulig å ha oversikt over alle verdens tropiske sykloner. Siden den tid har antall tropiske stormer og orkaner på verdensbasis holdt seg stabilt. 

Orkanvarsler

Ekstremværvarsler for hele kloden fra Verdens meteorologiorganisasjon, WMO.

Amerikanske varsler av tropiske orkaner for Indiahavet og Stillehavet vest for datolinjen

Amerikanske varsler av tropiske orkaner for Atlanterhavet, Mexicogolfen og sentrale og østlige deler av Stillehavet.

Varsler av tropiske orkaner for hele verden fra det europeiske værvarslingssenteret ECMWF.

Lenker til mer informasjon

Tropiske orkaner får navn etter kriterier som avhenger av hvilket område de oppstår i. Her finner du navnelister. 

FNs spesialrapport om ekstremvær

Artikler om tropiske orkaner skrevet av Bjerknes-forskere:
Hva er orkaner
Vi kan ikke stoppe stormene, men vi kan flytte folkene

Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) har laget et atlas over tap av menneskeliv og økonomiske tap ved vær- og klimahendelser i 1970–2012. Listen over de dyreste katastrofene toppes av tropiske orkaner som har truffet USA – Katrina (2005), Sandy (2012) og Andrew (1992). På de sju første plassene på listen over tap av menneskeliv, står tørke i afrikanske land og tropiske orkaner i Asia.